Familietilpasning ved OCD
Familietilpasning ved OCD innebærer at pårørende blir en del av OCD-mønsteret ved å delta i ritualer, gi gjentatt bekreftelse eller innrette hverdagen etter kravene fra OCD.
Det kan innebære hjelp med ritualer, gjentatt bekreftelse, venting på tvangshandlinger, endrede planer eller unngåelse. Hjelpen er som regel velment. Når den gjentatte ganger blir nødvendig for å oppnå lettelse eller sikkerhet, kan den bli en del av mønsteret som holder OCD i gang. Endringer bør skje gradvis og forutsigbart, og et avtalt nivå kan holdes stabilt mens familien arbeider med ett lite trinn.
Hva betyr familietilpasning ved OCD?
Familietilpasning ved OCD innebærer at pårørende blir en del av OCD-mønsteret ved å delta i ritualer, gi gjentatt bekreftelse eller innrette hverdagen etter kravene fra OCD. Hjelpen er vanligvis velment, men kan bidra til å opprettholde mønsteret. Den må derfor skilles fra konstruktiv støtte.
Den pårørende kan for eksempel være en partner, forelder, et søsken, et voksent barn eller en annen nær person.
Begrepet er viktig fordi det ikke handler om skyld. Pårørende tilpasser seg sjelden OCD fordi de tror det er en god løsning på lang sikt. De gjør det ofte fordi situasjonen føles akutt, fordi de vil unngå konflikt, eller fordi det er vanskelig å se en person de er glad i, ha det så vondt.
Omsorg kan utilsiktet bli en del av OCD-mønsteret. Når familiens hjelp om og om igjen oppfyller OCDs krav om sikkerhet, kontroll eller unngåelse, blir det mer nærliggende å velge den samme veien til kortvarig ro neste gang.
Eksempler på familietilpasning ved OCD
Familietilpasning ved OCD kan være direkte eller indirekte.
Direkte tilpasning er når en pårørende deltar i selve ritualet eller gir svaret OCD krever. Det kan være å sjekke låser, hjelpe med vask, svare på gjentatte spørsmål eller gjenta bestemte setninger.
Indirekte tilpasning er når familien endrer rutiner for å unngå OCD-reaksjoner. Det kan være å unngå bestemte steder, la være å bruke bestemte ord, endre måltider, vente på ritualer eller planlegge hverdagen etter OCD.
Vanlige eksempler er:
- å gi gjentatte bekreftelser eller forsikringer når personen med OCD spør om noe er trygt
- å vente på at en tvangshandling blir ferdig før familien kan gå videre
- å hjelpe med vask, sjekking, rengjøring, låser, gjentakelser eller andre ritualer
- å endre familiens planer, språk, bevegelser eller daglige rutiner for å unngå OCD-reaksjoner
- å overta oppgaver som OCD gjør det vanskelig for personen å gjennomføre
Utenfra kan familietilpasning se ut som vanlig hjelp. Forskjellen ligger i hva hjelpen gjør i OCD-mønsteret: Støtter den personen i å stå imot OCD, eller bidrar den til å oppfylle OCDs krav om sikkerhet, kontroll eller unngåelse?
Hvorfor kan hjelpen holde OCD i gang?
OCD presser ofte på med et akutt behov for å handle: «Du må svare nå», «vi må sjekke igjen», «jeg kan ikke gå videre før det føles riktig».
Lettelse er den ettertraktede tilstanden som læringssystemet kan forbinde med bestemte synlige eller mentale strategier. Når familiens hjelp gjentatte ganger fører til lettelse, kan hjelpen bli forbundet med sikkerhet. Personen med OCD får ikke øvd på å tåle usikkerhet uten straks å sjekke, analysere, unngå eller søke bekreftelse. Neste gang kan den samme løsningen derfor føles nødvendig igjen.
Slik kan familietilpasning inngå i den samme sirkelen som andre former for trygghetsatferd og unngåelsesatferd. Det betyr ikke at enhver tilpasning er skadelig. Det avgjørende er hvilken funksjon hjelpen får, og om den har blitt nødvendig for å oppnå lettelse, sikkerhet eller kontroll.
Støtte er ikke det samme som tilpasning til OCD
Det er viktig å skille mellom å støtte personen og å hjelpe OCD.
Støtte er å være rolig, tydelig og til stede mens personen øver på å stå imot OCD-mønsteret. Tilpasning til OCD er å gi det svaret OCD krever, hjelpe med ritualet eller legge til rette for unngåelse.
En støttende måte å svare på kan for eksempel være: «Jeg ser at dette føles veldig ubehagelig akkurat nå. Jeg blir her sammen med deg, men jeg svarer ikke på OCD-spørsmålet igjen.»
Setningen fjerner ikke ubehaget med én gang. Den hjelper i stedet personen med OCD med å øve på å møte ubehaget uten å sjekke, utføre ritualer, analysere eller søke gjentatt bekreftelse.
Skillet er ikke alltid lett i praksis. Det samme svaret kan være omsorgsfullt den ene gangen og bli en del av OCD-mønsteret den neste, hvis det gjentas som en måte å oppnå sikkerhet på. Derfor er det ofte nyttig å lage tydelige avtaler på forhånd.
Familietilpasning ved OCD i behandling
I behandling begynner man vanligvis med å kartlegge familietilpasningen. Hva gjør familien allerede? Hvilke situasjoner er vanskeligst? Hvilken hjelp demper ubehaget her og nå, men opprettholder problemet?
Deretter kan man lage en plan for hvordan tilpasningen skal endres. Det må skje gradvis, tydelig og med omsorg. Pårørende skal ikke stoppe all hjelp fra den ene dagen til den andre. De skal lære å gi en annen type hjelp og arbeide med ett avgrenset trinn om gangen.
Det er heller ikke alltid nyttig å bare blokkere ritualer eller nekte å svare uten en avtale på forhånd. Hvis familien plutselig endrer kurs, kan det øke angst, konflikt og opplevelsen av å stå alene. Derfor bør endringene avtales tydelig og tilpasningen trappes ned gradvis.
Ved eksponering med responsprevensjon (ERP) øver personen med OCD på å møte angst, tvil eller ubehag uten den vanlige OCD-handlingen. Når familietilpasning er en del av mønsteret, kan de pårørende også øve på å endre måten de svarer på.
De pårørendes rolle er å støtte den avtalte planen. De skal ikke selv sette i gang eksponeringer eller overta behandlerens rolle. Når en voksen er i behandling, krever konkret involvering samtykke fra alle involverte. For barn og unge er foreldrenes deltakelse ofte en integrert del av behandlingen, men oppgaver og endringer må fortsatt avtales med behandleren og tilpasses barnet eller den unge.
Et symptomhierarki, der man begynner med de letteste trinnene, kan hjelpe familien med å arbeide seg gradvis frem mot vanskeligere endringer. En familieavtale, altså en felles og forutsigbar plan for støtte og gradvis endring av familietilpasningen, kan gjøre dette tydelig: Hva svarer vi når OCD presser på? Hvilken hjelp gir vi ikke lenger? Hvordan viser vi omsorg uten å hjelpe OCD?
Et stabilt nivå kan være en del av planen
Mens familien arbeider med ett lite trinn, kan det være nødvendig å holde den øvrige familietilpasningen stabil. En kjent ramme gjør hverdagen mer forutsigbar og kan dempe belastningen nok til at familien får overskudd til å øve på noe nytt. Det er vanskelig å skape endring i en hverdag som allerede oppleves som farlig og uforutsigbar.
Stabilitet betyr at hjelpen er kartlagt og avtalt. Det avtalte nivået utvides ikke fortløpende når OCD stiller nye krav, og skal ikke brukes som bevis på at tilpasningen skal fortsette permanent. Nivået er en midlertidig ramme for arbeidet mens familien øver på det valgte trinnet.
Ved OCD Klinikken arbeider man ofte med det samme lille trinnet i én eller to uker, særlig i begynnelsen. Planen skisserer samtidig de neste endringene for de kommende to til fire ukene. Den kan justeres, men neste skritt skal ikke komme som en overraskelse.
Kliniske verktøy til nedlasting
Registreringsskjemaene kan brukes til å kartlegge familietilpasning og velge konkrete situasjoner å arbeide videre med. Skjemaene er for pårørende og foreldre. De kliniske veiledningene er for behandleren.
Skjemaene er kliniske arbeidsverktøy for samtaler og behandlingsplanlegging. De er ikke diagnostiske verktøy.
Voksne
Barn og unge
Spørsmål og svar
Hva betyr familietilpasning ved OCD?
Familietilpasning ved OCD betyr at pårørende hjelper, tilpasser atferden sin eller endrer hverdagsrutiner for å dempe angst, tvil eller ubehag hos en person med OCD. Det kan innebære å gi gjentatt bekreftelse, hjelpe med ritualer eller unngå bestemte situasjoner.
Er familietilpasning det samme som dårlig støtte?
Nei. Familietilpasning oppstår ofte av omsorg og et ønske om å dempe ubehag. Det avgjørende er ikke hensikten, men om hjelpen har blitt nødvendig for å oppnå sikkerhet og dermed inngår i OCD-mønsteret.
Kan et nivå av familietilpasning holdes stabilt?
Ja. Det kan være nødvendig å holde den øvrige familietilpasningen stabil mens familien arbeider med ett konkret trinn. Stabiliteten skal gi ro og overskudd til å arbeide med endringen. Den er ikke et bevis på at tilpasningen alltid vil være nødvendig, og avtalen bør ikke utvides hver gang OCD stiller nye krav.
Bør familietilpasning stoppes på én gang?
Nei. En plutselig endring kan skape sterk uro og konflikt. Familietilpasningen bør kartlegges og endres i små, avtalte trinn, slik at personen med OCD og familien vet hva som skjer nå, og hva neste skritt blir.