OCD i forbindelse med fødsel

Innledning

I forbindelse med graviditet og fødsel kan det oppstå svært ubehagelige tanker som virker skremmende. De fleste får slike tanker, men for noen utvikler de seg til et stort problem. Man holder ofte tankene for seg selv mens man prøver å forstå hvorfor de oppstår, og å hindre at de kommer tilbake. Selve håndteringen av tankene kan bli en stor del av problemet og føre til OCD med tvangstanker og tvangshandlinger.

Når OCD utvikler seg etter fødselen, kalles det postpartum OCD, forkortet ppOCD, eller OCD etter fødsel. Foreldre med OCD etter fødsel kan være plaget av uønskede tanker om barnet og av tvil om følelsene sine og omsorgen de gir. Når man blir forelder, får man ansvar for å ta vare på barnet sitt. Det kan være overveldende og skremmende, særlig når man samtidig har vanskelig for å forstå sine egne tanker og reaksjoner.

Hva er OCD etter fødsel?

For noen mødre og fedre kan det å bli foreldre utløse OCD etter fødsel, en utbredt angstlidelse med uønskede og forstyrrende tanker, forestillingsbilder eller impulser. Symptomene kan begynne plutselig etter fødselen, eller eksisterende OCD-symptomer kan bli forsterket av det nye foreldreansvaret.

Ved OCD etter fødsel kan man tvile på følelsene sine for barnet og på om man gir det nok omsorg og beskyttelse. Tankene kan også ha seksuelt innhold eller handle om å skade barnet ved et uhell eller med vilje.

I en amerikansk studie var andelen kvinner som screenet positivt for OCD-symptomer, rundt 11 prosent ved målingene to uker og seks måneder etter fødselen.*Fotnote

Frykten for ikke å elske barnet sitt

Ved OCD etter fødsel kan tvilen også handle om hvorvidt man elsker barnet sitt nok. Man kan bli opptatt av å kjenne etter om den riktige følelsen er til stede, og sammenligne reaksjonene sine med andre foreldres. Noen ser også på bilder av barnet igjen og igjen for å prøve å fremkalle den følelsen av kjærlighet de synes de burde ha. Kanskje går man gjennom samværet med barnet i tankene eller søker bekreftelse hos partneren gjentatte ganger for å bli sikker på følelsene sine. Det kan ta mye tid og gjøre det vanskelig å være til stede med barnet.

Frykten for ikke å stimulere barnet sitt nok

Ved OCD etter fødsel kan frykten for ikke å stimulere barnet nok skape et krav om hele tiden å være tilgjengelig og aktivt opptatt av barnet. Man kan føle seg nødt til stadig å leke, snakke og holde øyekontakt for å sikre at barnet får nok kontakt og stimulering. Samværet kan samtidig bli preget av gjentatte sjekker av om man gjør nok, sammenligninger med andre foreldre og gjentatt lesing av råd om barnets utvikling.

Å se bort, ta en pause eller rette oppmerksomheten mot andre gjøremål kan utløse tvil om hvorvidt man har forsømt barnet. Det kan gjøre det vanskelig å prioritere å spise, dusje, hvile eller få unna praktiske oppgaver. Skyldfølelsen kan føre til forsøk på å kompensere med enda mer kontakt og gjøre det vanskelig å være spontant til stede med barnet.

Frykten for ikke å gi barnet den næringen og omsorgen det trenger

Tvilen kan også dreie seg om hvorvidt barnet får nok næring, trøst og omsorg. Man kan igjen og igjen gå gjennom amming, flaskemating eller måltider i tankene for å bli sikker på at barnet har fått nok. Barnets gråt og andre signaler kan bli analysert gjentatte ganger, og man kan søke bekreftelse hos partneren på at man har reagert riktig. En beslutning man allerede har tatt, kan fortsette å gi opphav til tvil. Man kan føle seg nødt til å endre rutinene igjen og igjen i forsøket på å bli helt sikker på at barnet får riktig omsorg. Jakten på sikkerhet kan fortsette selv etter at man har fått svar på spørsmålene sine.

Frykten for smitte og forurensning

For noen blir det vanskelig å gi slipp på tvilen om hvorvidt hender, tåteflasker, leker og omgivelsene rundt barnet er rene nok. Man kan vaske eller sterilisere de samme tingene igjen og igjen og fortsatt være usikker på om man har oversett noe. Det kan bli vanskelig å avslutte rengjøringen, selv om man allerede har gjentatt den flere ganger.

Frykten kan også handle om at andre tar med seg smitte eller forurensning. Noen begrenser besøk eller unngår at andre holder barnet, i et forsøk på å beskytte det. Man kan ende opp med å stå mer alene med omsorgen for barnet.

Uønskede tanker om å skade barnet

Uønskede tanker om å skade barnet kan komme som plutselige forestillingsbilder av å gjøre det, for eksempel mens barnet gråter og er vanskelig å trøste. En forelder til et barn med kolikk kan bli skremt av en slik tanke og begynne å frykte å miste kontrollen.

Man kan gå gjennom tanken igjen og igjen, følge med på reaksjonene sine eller søke bekreftelse hos partneren. Noen begynner å unngå bestemte situasjoner med barnet eller lar andre overta omsorgen av frykt for at tankene skal komme tilbake. Det kan gjøre samværet anspent og vekke skyldfølelse over ikke å kunne være sammen med barnet slik man ønsker.

Uønskede seksuelle tanker

Uønskede seksuelle tanker om barnet kan dukke opp under bleieskift eller bading. De kan oppleves som tanker, forestillingsbilder eller en fornemmelse av en impuls. Man kan for eksempel bli redd for å ta på barnet på en upassende måte og begynne å tvile på hva tankene sier om en selv.

Man kan gå gjennom situasjonen i tankene eller kjenne etter om kroppen reagerte på en bestemt måte. Skam og frykt for andres reaksjoner kan gjøre det vanskelig å fortelle om opplevelsen. Noen begynner å overlate bleieskift eller bading til andre. Forsøkene på å bli sikker og denne unngåelsesatferden kan bidra til å opprettholde OCD.

Uønskede tanker om fare for barnet

Frykten for at noe har skjedd med barnet, kan dukke opp mens barnet sover i sengen eller barnevognen. En forelder kan bli opptatt av om barnet puster, og føle seg nødt til å sjekke med en gang. Tanken om å ha oversett noe kan gjøre det vanskelig å vente eller rette oppmerksomheten mot andre gjøremål.

Etter en sjekk kan tvilen raskt komme tilbake: Var jeg grundig nok, og kan jeg stole på det jeg så? Man kan derfor gå tilbake igjen og igjen eller be partneren om også å sjekke. Det kan bli vanskelig å hvile selv mens barnet sover.

Hvordan oppdager jeg at partneren min eller en annen nær person har OCD etter fødsel?

Som pårørende kan man for eksempel legge merke til at forelderen:

• unngår å holde barnet eller å sitte med det
• hele tiden forsøker å leke, snakke eller holde øyekontakt med barnet og har vanskelig for å ta pauser
• vasker eller steriliserer tåteflasker og andre ting barnet skal ha i munnen, overdrevent mye
• vasker barnets og familiens klær eller gjør rent rundt barnet overdrevent mye
• isolerer barnet for å hindre familiemedlemmer eller andre i å «forurense» eller «smitte» det
• sjekker barnets pust og sikkerhet igjen og igjen
• gjentatte ganger søker bekreftelse på følelsene sine for barnet, på å være en god mor eller far og på om barnet får nok omsorg
• søker bekreftelse på at en bestemt handling ikke har skadet barnet

De synlige tegnene kan være «toppen av et isfjell» fylt med tvangstanker og tvangshandlinger, men de kan også ligge helt innenfor normal atferd. Det er store forskjeller i hvor mye rengjøring, hvilke hygienetiltak og hvor mye tilsyn man ønsker i hverdagen og rundt et nyfødt barn. Eksemplene ovenfor er derfor ikke nødvendigvis tegn på OCD, men bør gi grunn til oppmerksomhet.

Fødselsdepresjon og OCD etter fødsel

Tvangstanker kan også forekomme ved fødselsdepresjon. I en studie rapporterte 21 av 37 kvinner med fødselsdepresjon tvangstanker. Det tilsvarer 57 prosent av kvinnene i studien.*Fotnote

Mange skammer seg over tankene og holder dem for seg selv. Man prøver å få dem bort ved hjelp av tankekontroll, men forsøket har motsatt virkning og forsterker de uønskede tankene. De blir ofte både hyppigere og mer intense og dukker opp i stadig flere situasjoner.

Tankene og forsøkene på å håndtere dem er en stor belastning i en tid som allerede er krevende på grunn av det nye familiemedlemmet. Belastningen kan føre til depresjonslignende reaksjoner der det egentlige problemet er OCD.

Hvorfor utvikles OCD etter fødsel?

Forskningen gir ikke et entydig svar på hvorfor OCD etter fødsel oppstår. Ofte har man hatt en uerkjent OCD-problematikk før OCD-en utvikler seg etter fødselen. De aller fleste foreldre opplever uønskede tanker om å skade barnet sitt. Hvis man allerede har en tendens til å utvikle OCD, vil den ofte vise seg i denne perioden.

OCD under graviditet

Også under graviditeten opplever en større gruppe kvinner og menn ubehagelige, uønskede tanker, blant annet om å kunne skade fosteret. Frykten kan handle om matinntak eller bakterier, og tankene kan også ha en magisk karakter. Man kan frykte at noe man ser eller tenker, får betydning for barnets helse.

Det kan også være et sterkt og belastende fokus på at alt skal være optimalt rundt fosteret og graviditeten. En følelse av sårbarhet og katastrofetanker kan opprettholde dette fokuset: «Hvis jeg ikke gjør alt riktig under graviditeten, kan det gå ut over barnet, og da er det min skyld.» Bekymringene kan for eksempel handle om morens tilstand, søvn, matinntak, vitamintilskudd eller eksponering for plantevernmidler i hverdagen.

OCD etter fødsel hos menn

Også fedre kan oppleve OCD i forbindelse med graviditet og fødsel.*Fotnote Tankene kan handle om mange av de samme temaene som er beskrevet i artikkelen. Det kan også forekomme OCD-temaer som ikke retter seg direkte mot barnet. For eksempel: «For å beskytte familien min må jeg ikke begynne på noe på bestemte klokkeslett» eller «Ved å tenke på eller se bestemte ord bringer jeg ulykke over oss.» Slike temaer kan også forekomme hos kvinner.