OCD om seksuell orientering

Hva er OCD om seksuell orientering?

OCD om seksuell orientering, ofte forkortet SO-OCD etter det engelske sexual orientation OCD, beskriver tvangstanker og tvil om egen seksuell orientering. Personen kan begynne å stille spørsmål ved orienteringen vedkommende tidligere har identifisert seg med, eller frykte at én reaksjon avslører noe som er blitt oversett eller fortrengt.

Betegnelsen HOCD kommer fra homosexual OCD og forekommer fortsatt i søk og eldre materiale. Den ble hovedsakelig brukt om heterofile som fryktet å være homofile. Tvilen kan også gå motsatt vei, og bifile, panfile eller skeive personer kan bli opptatt av å fastslå den nøyaktige retningen, styrken eller stabiliteten i tiltrekningen. SO-OCD brukes derfor som den bredere betegnelsen.

Når spørsmålet må avgjøres igjen og igjen

Mange opplever perioder med usikkerhet om sin seksuelle orientering. De kan oppdage ny tiltrekning, prøve ulike identitetsbetegnelser eller la forståelsen utvikle seg over tid. Usikkerhet er ikke i seg selv OCD.

Ved SO-OCD må usikkerheten fjernes. Et blikk, et minne eller en kroppslig fornemmelse undersøkes som mulig bevis. Både en tydelig reaksjon og fraværet av en reaksjon kan skape ny tvil. Selv lettelsen etter å ha funnet et svar kan analyseres senere: Ble jeg lettet fordi svaret var riktig, eller fordi jeg unngikk noe jeg er redd for å erkjenne?

Et svar varer bare til en ny detalj må forklares.

Tvilen kan gå i flere retninger

Den mest kjente beskrivelsen er en heterofil person som frykter å være homofil. Tvilen kan også gå i andre retninger:

• frykt for å være homofil, bifil eller skeiv når personen tidligere har forstått seg selv som heterofil
• frykt for egentlig å være heterofil når personen identifiserer seg som homofil
• tvil om bifiliteten er reell, presis nok eller bare en overgang til en annen orientering
• bekymring for at en identitet ble valgt av sosiale, politiske eller familiære grunner fremfor reell tiltrekning
• frykt for at et nåværende forhold bygger på en feilaktig forståelse av egen seksualitet
• tvil om orienteringen plutselig kan endre seg og gjøre tidligere valg eller relasjoner ugyldige
• behov for å kjenne den nøyaktige balansen mellom romantisk, seksuell og følelsesmessig tiltrekning

Frykten kan gjelde en bestemt orientering eller muligheten for aldri å vite sikkert. En person kan fullt ut akseptere andres orientering og likevel oppleve tvil om sin egen som truende. Skam, stigma og utrygge omgivelser kan også gjøre både usikkerhet om identitet og OCD-tvil mer belastende.

Hvilke former kan tvangstankene ta?

Påtrengende tanker kan komme som spørsmål, bilder, minner, impulser eller fornemmelser. Vanlige temaer er:

• Hva om jeg alltid har tatt feil om orienteringen min?
• Hva om jeg bare er sammen med partneren min for å skjule sannheten?
• Hvorfor la jeg merke til kroppen til den personen?
• Betyr en seksuell drøm, fantasi eller kroppslig reaksjon at jeg ønsker noe annet?
• Hva om jeg først oppdager min egentlige orientering når det er for sent?
• Er tiltrekningen min sterk nok, naturlig nok eller av riktig type?
• Hva om jeg har valgt et ord for identiteten min som ikke er helt sant?

En tvangstanke kan begynne med et flyktig blikk, en periode med mindre lyst eller et minne som plutselig virker tvetydig. Tvilen vokser når personen må finne en forklaring å være sikker på og ikke kan la opplevelsen forbli uklar.

Hvordan forsøker personen å finne et sikkert svar?

Tvangshandlingene ved SO-OCD foregår ofte i tankene eller ligner vanlig selvrefleksjon. Det kan derfor være vanskelig å oppdage hvor mye tid de tar.

Sjekking av tiltrekning og kroppslige reaksjoner. Personen ser på mennesker, bilder eller filmklipp og sjekker hva kroppen kjenner. Når man leter etter en reaksjon, blir selv små fornemmelser merkbare. Puls, varme, uro, en fornemmelse i underlivet eller fraværet av en forventet reaksjon behandles som mulige svar på spørsmålet om identitet.

Sammenligning. Reaksjoner på ulike kjønn, personer eller situasjoner sammenlignes. Personen kan vurdere hvem blikket først trekkes mot, hvilken fantasi som føltes mest levende, eller om et kyss med partneren føltes nøyaktig som forventet. Sammenligningen kan fortsette fordi situasjonene aldri er identiske.

Gjennomgang av fortiden. Vennskap, forelskelser, seksuelle erfaringer, barndomsleker og andres kommentarer rekonstrueres. Et minne som tidligere var nøytralt, kan få ny betydning, og personen forsøker å avgjøre om det alltid har pekt i en bestemt retning. Etter gjentatte gjennomganger kan minnet føles mer usikkert enn før.

Testing med fantasier eller seksuelt materiale. Noen fremkaller bestemte bilder med vilje, bruker datingapper eller ser pornografi for å måle lyst og motstand. Testen kan gi en kortvarig konklusjon. Snart kommer et nytt spørsmål: Var reaksjonen påvirket av angst, anstrengelse eller selve kontrollen?

Bekreftelsessøking. En partner, venn, terapeut, søkemotor eller chatbot blir spurt om hva en bestemt opplevelse betyr. Personen kan lese fortellinger om å komme ut, lister over tegn eller andres beskrivelser av SO-OCD og sammenligne hver detalj med sin egen erfaring. Et svar hjelper bare til et avvik eller et nytt unntak dukker opp.

Overvåking av språk, atferd og utseende. Stemme, bevegelser, klær, interesser og reaksjoner i sosiale situasjoner kan bli overvåket for tegn på orientering. Noen endrer utseendet for å bekrefte en bestemt identitet; andre holder igjen for å unngå å sende «feil» signal.

Unngåelse. Sosiale situasjoner, garderober, bestemte medier, skeive miljøer, sex eller fysisk nærhet kan unngås fordi de vekker tvil. På samme måte kan en homofil person unngå heterofile scenarioer, mens en bifil person kan holde avstand til mennesker som får identiteten til å føles mindre entydig.

Når hver opplevelse brukes som en test, blir det vanskeligere å være sammen med andre eller kjenne tiltrekning uten samtidig å analysere den.

Hvordan SO-OCD kan se ut

Hvordan kan tvilen påvirke relasjoner og selvforståelse?

SO-OCD kan gjøre intimitet til en test. Under et kyss eller sex kan personen begynne å kontrollere: Er jeg tiltrukket nok? Føles det naturlig? Oppmerksomheten flyttes fra kontakten med partneren til overvåking av egne reaksjoner. Når lysten avtar eller personen føler seg mindre til stede, kan dette tolkes som et tegn på at orienteringen eller forholdet er feil.

Partneren kan bli bedt om å vurdere blikk, fantasier og tidligere opplevelser eller bekrefte at forholdet er ekte. Andre holder tvilen hemmelig av frykt for å såre partneren. Både gjentatte spørsmål og hemmelighold kan skape avstand.

Personen kan begynne å revurdere tidligere valg fordi én reaksjon ikke passer med den vanlige selvforståelsen. For mennesker som opplever minoritetsstress eller manglende aksept, kan reelle sosiale bekymringer og OCD-tvil påvirke hverandre.

Hva skiller utforskning fra tvangspreget analyse?

Mennesker både med og uten OCD kan være usikre, endre ordene de bruker om identiteten sin eller oppdage ny tiltrekning. Man kan også utforske orienteringen sin og samtidig bli fanget i gjentatte tester og analyser.

Forskjellen viser seg særlig i det som skjer rundt spørsmålet. Åpen utforskning kan la forståelsen være foreløpig og utvikle seg over tid. Ved SO-OCD kontrolleres opplevelser umiddelbart, og de samme testene, analysene og spørsmålene gjentas selv om de allerede har gitt et svar. Det tvangspregede ligger i måten usikkerheten håndteres på, ikke i orienteringen personen til slutt bruker for å beskrive seg selv.