OCD, overtenkning og sosial angst
Det interessante ved OCD, overtenkning og sosial angst er ikke bare at de ofte opptrer sammen. Det interessante er at de kan bygge på den samme mekanismen: et forsøk på å oppnå sikkerhet gjennom tanker, analyse og kontroll.
Opptil 40 prosent av personer med OCD kan også ha sosial angst eller vansker som ligner sosial angst.Ruscio mfl. (2010) fant en livstidsforekomst av sosial fobi på 43,5 prosent blant personer som hadde hatt OCD i løpet av livet, i National Comorbidity Survey Replication. Andre kliniske beregninger finner lavere tall, for eksempel 18 prosent for sosial angstlidelse eller sosial fobi. Tallene avhenger derfor av populasjon, metode og om man måler diagnostisert sosial angst eller bredere vansker som ligner sosial angst. Tallet 40 prosent viser til min kliniske erfaring som OCD-spesialist med hvor ofte sosial angst eller sosialangstlignende vansker forekommer sammen med OCD i praksis. I mitt kliniske arbeid ser jeg ofte at OCD, overtenkning og sosial angst flettes sammen. Det er ikke nødvendigvis tre atskilte problemer, men tre uttrykk som kan bygge på det samme mønsteret: tvil, selvkritikk, skam og forsøk på å oppnå en følelse av sikkerhet.
Det er disse mekanismene vi arbeider mye med i behandling, og derfor ser vi ofte bedring på alle tre problemområdene. Ved å arbeide med overtenkning og sosial angst på denne måten kan vi samtidig oppnå bedring av OCD.
Sosial angst handler ikke om manglende sosiale ferdigheter
Det er vanlig å tro at man bare kan ha sosial angst hvis man mangler sosiale ferdigheter. Det stemmer ikke. Man kan være svært god i sosiale sammenhenger og samtidig bruke uforholdsmessig mye energi på dem.
Når man har sosial angst, kan sosiale situasjoner oppleves som prestasjonssituasjoner. Sosial angst kan derfor også beskrives som prestasjonsangst i sosiale sammenhenger. Noen er introverte, mens andre framstår som svært sosiale, men bruker mye energi på å overvåke seg selv.
Overtenkning kan ta mange former
Overtenkning skal forstås i vid forstand. Den kan handle om sosiale situasjoner, beslutninger, ansvar, feil, relasjoner og alt det man i ettertid går gjennom igjen og igjen. Når overtenkningen er vedvarende og svært uttalt, kalles det også grubling eller ruminering.
Når man overtenker, er man ofte bekymret for hva andre tenker og mener. Man kan også komme til å ta en uforholdsmessig stor del av ansvaret for andres følelser og velvære. Tenkningen er ofte preget av negative vurderinger, katastrofetanker og av å tenke gjennom alle mulige konsekvenser.
Det er ikke uvanlig å få store problemer når man skal ta beslutninger om innkjøp, studievalg, bolig og mye annet. Det skyldes ofte et høyt refleksjonsnivå, der man trekker mange variabler inn i beslutningsprosessen og derfor gjør det hele svært komplisert.
Det blir vanskelig å veie de ulike variablene mot hverandre. Valg mellom like gode alternativer kan bli nesten umulige å ta. Hvilke kriterier skal inngå, og hvordan unngår man å angre på valget?
De felles mekanismene er nøkkelen
De felles mekanismene er nøkkelen til å arbeide med et bredt spekter av problemer. Når man lærer nye metoder for å håndtere lite konstruktive tanker, investerer man i et langt mindre belastet liv.
Det er en investering som kan gi positiv avkastning på flere områder.