Spise- og matvare-OCD

Hva er spise- og matvare-OCD?

Spise- og matvare-OCD omfatter OCD-mønstre der matvalg, tilberedning eller selve måltidet har blitt et sentralt område for tvangstanker, regler og tvangshandlinger.

Den samme matvaren kan unngås av svært ulike grunner. Én person frykter at emballasjen ikke var ordentlig tett. En annen prøver å finne det sunneste valget, som aldri kan angres på. En tredje sjekker om en fornemmelse i halsen eller hodet betyr at maten var skadelig. Det avgjørende er derfor ikke den bestemte matvaren, men hva regelen skal sikre.

Når listen over trygge matvarer blir kortere

Mange deler matvarer inn i trygge og forbudte. Listen over trygge valg kalles noen ganger en whitelist, en liste over det som er tillatt. Til å begynne med kan listen være lang. Gradvis oppstår det unntak: Et bestemt merke er trygt, men ikke hvis emballasjen har en bulk. Grønnsaker kan spises, men bare fra én butikk. Et måltid er akseptabelt hjemme, men ikke hvis noen andre har tilberedt det.

En matvare kan strykes fra listen etter kvalme, ny informasjon eller en uklar detalj ved produktet. Det avgjørende er ikke lenger hvor sannsynlig skade er, men om noe kan ha blitt oversett.

Reglene kan spre seg gjennom kontakt: En skje som har berørt en utrygg rett, kan gjøre tallerkenen og resten av måltidet utrygt. Forbindelsen kan også være mental. En uønsket tanke under tilberedningen kan få maten til å føles feil.

For å holde listen oppdatert må personen kontrollere matvarene gjentatte ganger. Hvert nytt unntak gjør listen kortere. Utenfra kan det se ut som et konsekvent kostholdsvalg, mens personen bruker mye tid på å avgjøre om det fortsatt er lov å spise maten.

Hva kan reglene handle om?

Ved kontaminering og sykdom kan personen sjekke for bakterier, allergener, bedervet mat eller andre mulige farer. Frykten kan handle både om selv å bli syk og om å gjøre andre syke.

Ved frykt for kjemikalier og miljøskade kan oppvaskmiddel, emballasje, plantevernmidler eller rengjøringsmidler få stor betydning. Målet kan bli å unngå eksponering helt, slik at selv en forestilt rest gjør maten utrygg.

Ved helse og optimalisering må måltidet kunne forsvares som det beste valget for kroppen, konsentrasjonen, søvnen eller et langt liv. Hver ny opplysning kan endre hvilket valg som virker best.

Ved utseende og kroppskontroll undersøkes matens mulige virkning på vekt, hud, ansikt eller kroppsform. Etter et måltid kan personen sammenligne fotografier, se i speilet eller kjenne etter en endring i kroppen.

Ved moral og ansvar kan et ønske om å handle etisk bli tvangspreget hvis personen krever full kunnskap om for eksempel klima, dyrevelferd eller produksjon før det føles tillatt å spise.

Ved selvstraff blir mat eller nytelse gjort betinget. En favorittrett kan bli forbudt etter en uønsket tanke eller en opplevd feil fordi avsavnet skal gjenopprette balanse eller bevise ansvarlighet.

Typiske spørsmål preget av tvil

Tvangstankene kan være konkrete eller diffuse. Noen får tydelige bilder av sykdom og skade. Andre kjenner bare at en matvare ikke lenger er akseptabel. Tvilen kan lyde slik:

• Hva om maten inneholder bakterier eller kjemikalier som ingen andre har oppdaget?
• Kan emballasjen ha vært åpen selv om jeg ikke kan se det?
• Hva om denne ingrediensen skader kroppen min på lang sikt?
• Er dette virkelig den beste maten, eller velger jeg bare den enkleste løsningen?
• Hva om måltidet endrer ansiktet eller kroppen min på en måte jeg ikke kan gjøre om?
• Er det galt å spise dette hvis produksjonen kan ha skadet dyr eller miljø?
• Hvis jeg blir urolig etterpå, betyr det at maten var feil?

Noen spørsmål handler om personens dømmekraft fremfor selve maten: Hva sier det om meg at jeg valgte den? Kan jeg stole på at jeg har undersøkt det ordentlig? Da blir måltidet også en test av ansvarlighet, moral eller selvkontroll.

Typiske tvangshandlinger og strategier

Kontrollen kan begynne lenge før måltidet. Personen sammenligner produkter, leser ingredienslister og leter etter risikoer. Den samme informasjonen undersøkes på nytt hver gang et unntak eller ny tvil oppstår.

I butikken kan personen sjekke emballasje, datoer og om varen har vært oppbevart på riktig sted. Noen kjøper flere av samme vare for senere å kunne velge den tryggeste. Andre går hjem uten fordi de ikke klarer å lande et valg.

Under tilberedningen kan hender, redskaper og overflater vaskes eller holdes atskilt etter faste regler. Hvis et trinn blir avbrutt, kan retten bli kastet. I mønstre knyttet til optimalisering veies ingredienser og mengder beregnes for å få den riktige sammensetningen.

Etter måltidet kan personen overvåke kvalme, tretthet, hudforandringer eller følelsen av å ha gjort noe galt. Speil, vekt, fotografier eller andre målinger brukes til å lete etter svar. Hvis ingenting kan sees eller merkes, kan tvilen flytte seg til om virkningen først vil vise seg senere.

Mentale ritualer er lette å overse. Personen rekonstruerer måltidet for å huske hvem som berørte hva, og når en fornemmelse begynte. Personen kan også gå gjennom reglene, argumentere med seg selv eller gjenta beroligende setninger.

Tre forskjellige mønstre

Lea prøver å unngå kontaminering, Nora å finne det beste valget og Amalie å tolke kroppens signaler. For alle tre skal matvalget fjerne tvilen, men svaret varer aldri lenge.

Når spiseatferden ligner andre mønstre

Å unngå en matvare, spise etter faste regler eller sjekke et måltid sier ikke i seg selv hva som driver atferden.

Ved en spiseforstyrrelse kan vekt, kroppsform eller kontroll over spisingen stå sentralt. Ved OCD kan den samme matvaren unngås på grunn av kontaminering, moralsk ansvar eller kravet om å velge helt riktig.

Ved ARFID, unnvikende restriktiv spiseforstyrrelse, kan matinntaket begrenses på grunn av sanseegenskaper, manglende interesse eller frykt for eksempelvis å sette noe i halsen. Ved spise- og matvare-OCD er begrensningen knyttet til OCD-preget tvil, regler og ritualer.

Ved kroppsdysmorfisk lidelse (BDD) står opptattheten av en opplevd feil ved utseendet sentralt, og mat kan brukes til å kontrollere den. Ved spise- og matvare-OCD kan utseendet være ett av flere spørsmål om trygghet, eller ikke inngå i det hele tatt.

Ved andre OCD-temaer kan maten være ett av flere områder der samme frykt viser seg. Ved kontaminerings-OCD kan den inngå i et større system av rent og urent. Ved kjemikalie-OCD står eksponering for stoffer sentralt, mens ansvaret ved optimaliserings-OCD dreier seg om å velge best mulig. Ved spise- og matvare-OCD forblir matvalg og spising det sentrale.

Hvordan påvirkes hverdagen?

Når hvert matvalg må undersøkes, kan innkjøp og måltider ta lang tid. Personen kan ta med egen mat, unngå restauranter eller takke nei til invitasjoner fordi reglene krever full kontroll over ingredienser og tilberedning.

Familiemedlemmer kan lett bli involvert gjennom familietilpasning ved OCD. Familien blir spurt om noe lukter normalt, eller om et måltid ser trygt ut. En partner kan få ansvaret for å smake først, og foreldre kan kjøpe spesielle produkter. Praktisk hjelp kan gradvis få hele husholdningen til å følge en liste som stadig endrer seg.

Et sterkt begrenset utvalg av matvarer eller gjentatte måltider som hoppes over, kan få fysiske konsekvenser. Dette må tas alvorlig uansett hvilket mønster som ligger bak. Det er derfor viktig både å se på hvorfor personen begrenser maten, og hva begrensningen gjør med kroppen.

Skam kan gjøre mønsteret usynlig. Utenfra kan det ligne kresenhet, en streng livsstil eller stor interesse for helse. Innenfra kan hvert måltid være fylt med kontroll og påfølgende tvil.