Lettelse ved OCD
Ved OCD er lettelse en umiddelbar tilstand som får verdi for læringssystemet når noe føles avgjort, trygt, riktig eller avsluttet.
Ved OCD kan tvil, angst, uro, trang, ubehag eller en følelse av ufullstendighet føre til en søken etter lettelse. Når for eksempel sjekking, bekreftelsessøking, unngåelse eller mentale handlinger gjentatte ganger gir lettelse, gjør læringssystemet strategien lettere tilgjengelig og mer påtrengende neste gang, uten en bevisst beslutning. Lettelse er konsekvensen; negativ forsterkning er læringsprosessen som gjør strategien mer sannsynlig.
Hva betyr lettelse ved OCD?
Ved OCD betegner lettelse den umiddelbare tilstanden man søker, og som kan følge etter sjekking, vasking, unngåelse, bekreftelsessøking, analyse eller mental gjennomgang.
Lettelse er ikke nødvendigvis det samme som ro eller en tydelig nedgang i angst. Det kan også være et kort øyeblikk der noe føles avgjort, trygt, riktig eller avsluttet. Tilstanden kan oppleves som behagelig uten å være det samme som lyst eller glede.
Lettelse er en normal menneskelig opplevelse. Ved OCD blir den klinisk relevant når bestemte synlige eller mentale responser gang på gang forbindes med lettelse, slik at de lettere gjentas og handlefriheten blir mindre. At tilstanden søkes, beskriver her at den får verdi for læringssystemet. Det betyr ikke at personen bevisst ønsker eller velger OCD-reaksjonen.
Hva setter i gang søkingen etter lettelse?
Angst, tvil, avsky, skyld eller en sterk trang kan sette i gang søkingen etter lettelse. Oppmerksomheten bindes til det som føles farlig, galt eller uavklart, og presset til å reagere øker.
Ubehaget trenger ikke å være sterkt for at søkingen etter lettelse skal begynne. Et tidlig streif av tvil kan vekke forventningen om den velkjente reaksjonen og lettelsen som tidligere fulgte. Reaksjonen kan dermed settes i gang før personen rekker å ta stilling.
Hva kan lettelse bestå i?
Noen merker en tydelig kroppslig endring. Andre registrerer bare et kort øyeblikk der de slutter å undersøke, kontrollere eller analysere. Opplevelsen kan være at noe nå er avgjort, at en fare er avverget, eller at situasjonen igjen er under kontroll.
I noen OCD-forløp er det å unngå skade som står i forgrunnen. Personen søker lettelse i opplevelsen av at en fare er avverget, et ansvar er håndtert eller en tvil er avklart.
I andre forløp er det snarere opplevelsen av ufullstendighet eller av at noe ikke føles helt riktig, som driver handlingen. En gjenstand står feil, en bevegelse føles uferdig, eller en tanke er ikke formulert på riktig måte. Det trenger ikke være en bestemt katastrofe i sikte. Handlingen gjentas til den en kort stund føles riktig, fullstendig eller avsluttet.
Behovet for å unngå skade og opplevelsen av ufullstendighet kan forekomme samtidig. Derfor er lettelse ikke alltid forbundet med en tydelig nedgang i angst.
Tre eksempler på lettelse ved OCD
Sjekking av en låst dør. En person har låst ytterdøren, men spør seg kort tid etterpå: Låste jeg ordentlig? Tvilen trekker personen tilbake. En ny sjekk av håndtaket og låsen skal skape et særlig tydelig minne. Et øyeblikk føles spørsmålet avgjort. Det er lettelse. Lettelsen sier noe om sjekkingens umiddelbare virkning, ikke om dørens faktiske tilstand.
Vasking etter opplevd forurensning. Etter berøring med noe som oppleves som forurenset, oppstår avsky, en følelse av fare eller ansvar for mulig smitte. Vaskingen får hendene til å føles riktige og risikoen til å virke håndtert. Det gir kortvarig lettelse, selv om behovet for å vaske eller oppnå sikkerhet senere kan komme tilbake.
Mental gjennomgang etter en påtrengende tanke. En uønsket tanke om å kunne skade et menneske vekker tvil om moral og ansvar. For å avgjøre hva tanken betyr, gjennomgår personen tidligere handlinger, følelser og intensjoner: Ville jeg tenkt slik hvis jeg var et godt menneske? Har jeg noen gang vært nær ved å gjøre noe? Analysen ender i et kort øyeblikks lettelse: Nei, det ville jeg ikke gjort. Det finnes ingen synlig tvangshandling, men den mentale reaksjonen har samme funksjon som den fysiske sjekkingen: å fremkalle en bestemt indre tilstand.
I alle tre eksemplene er lettelsen reell. Den viser ikke at reaksjonen var nødvendig, men at den hadde en umiddelbar virkning som kunne oppleves som sikkerhet, avslutning eller mindre press.
Fra lettelse til negativ forsterkning
For å forstå hvorfor søkingen etter lettelse kan opprettholde OCD, er det viktig å skille mellom selve opplevelsen og læringen som kan følge av den.
Negativ forsterkning er et begrep fra læringspsykologien. Det beskriver at en reaksjon blir mer sannsynlig fordi den fjerner, reduserer eller avverger noe belastende. Ordet negativ betyr her at noe fjernes; det er ikke en vurdering av reaksjonen. Forsterkning betyr at reaksjonen lettere gjentas. Straff betegner derimot en konsekvens som gjør en reaksjon mindre sannsynlig.
Når en OCD-reaksjon gang på gang etterfølges av lettelse, registrerer læringssystemet forbindelsen mellom situasjon, reaksjon og konsekvens. Reaksjonen kan deretter aktiveres stadig raskere av tegn på tvil, fare eller ufullstendighet. Det krever verken en konklusjon formulert i ord eller en bevisst plan.
Én opplevelse av lettelse er ikke i seg selv nok til å fastslå negativ forsterkning. Det avgjørende er om reaksjonen senere blir mer sannsynlig i lignende situasjoner.
De langsiktige kostnadene kan samtidig være tydelige: Analysen har vart i to timer, huden tar skade av vasking, eller gjentatte spørsmål belaster en relasjon. Men denne innsikten er ikke alltid nok til å stanse den innlærte søkingen etter lettelse. I situasjonen kan forventningen om lettelse veie tyngre. OCD er derfor ikke et frivillig valg om å være overforsiktig. Atferden kan stride mot personens verdier og interesser, men likevel oppleves som noe som må gjøres.
Etter hvert kan tankene, fornemmelsene eller situasjonene som innleder forløpet, få større betydning. De blir signaler om et problem og åpner en velkjent vei til lettelse. Derfor binder de mer oppmerksomhet og blir vanskeligere å la stå ubesvart. Det betyr ikke at personen ønsker dem; de er fortsatt ufrivillige og uttrykker ikke personens egentlige ønsker.
Lettelse er altså den umiddelbare tilstanden eller konsekvensen. Negativ forsterkning er læringsprosessen som kan gjøre veien til lettelse lettere å følge neste gang.
Lettelse formes av forventningen
Lettelse avhenger ikke bare av hva som faktisk har skjedd. Opplevelsen formes også av hva personen forventet, og hva strategien ser ut til å ha avverget. Derfor kan en reaksjon få verdi selv om det ikke oppstår egentlig ro.
Eksperimentell forskning viser at det kan oppleves som behagelig når en forventet trussel uventet uteblir. Dette kan aktivere deler av hjernens belønnings- og salienssystemer. Jo sterkere og mer sannsynlig den forventede trusselen var, desto mer behagelig ble lettelsen vurdert. Lettelse kan altså oppleves som belønnende selv om det ikke tilføres en ytre belønning.
En nyere studie av hverdagen til personer med OCD viste at en tvangshandling oftere ble etterfulgt av enda en tvangshandling ved neste registrering, både når angsten avtok, og når den ikke økte eller bare økte litt. Resultatet tyder på at en reaksjon kan få verdi ikke bare når angsten avtar, men også når den ser ut til å ha begrenset en kraftigere økning.
I en mindre dagbokstudie ble tvangshandlinger gjentatt oftere når deltakerne ikke oppnådde det de søkte: en følelse av sikkerhet eller av at handlingen var riktig. Disse episodene var også forbundet med større tvil om hukommelse, sanseinntrykk og utførelse.
Kortvarig virkning er ikke det samme som bedring
I et eksperiment lyttet personer med OCD gjentatte ganger til et opptak av sin egen påtrengende tanke. Noen nøytraliserte tanken, mens andre avledet seg selv. I gruppen som nøytraliserte, avtok ubehaget under den første delen av forsøket. Da deltakerne senere ikke lenger kunne nøytralisere, opplevde denne gruppen mer ubehag og en sterkere trang til å nøytralisere igjen.
Nøytraliseringen reduserte ubehaget der og da, men da strategien ikke lenger var tilgjengelig, fulgte mer ubehag og en sterkere trang. Lettelsen kan likevel oppleves som en bekreftelse: Det virket, så handlingen må ha vært nødvendig. Opplevelsen beviser imidlertid verken at det var fare, eller at en påtrengende tanke inneholdt viktig informasjon om personens karakter.
Lettelse kan vare kort eller lenge, men sier ikke i seg selv noe om bedring. Bedring viser seg over tid når symptomene belaster mindre, og personen får større handlefrihet og flere valg i samsvar med egne verdier.
Det avgjørende er derfor ikke bare om en strategi reduserer ubehaget her og nå, men om personen over tid får større frihet til å la tvil og ubehag være der uten å måtte fremkalle lettelse.
Målet er ikke å unngå lettelse eller avgjøre nøyaktig når den oppstår. I behandling er målet å få større frihet til å handle uten først å måtte oppnå en bestemt følelse av sikkerhet, avslutning eller at noe er riktig.
Spørsmål og svar
Hva betyr lettelse ved OCD?
Lettelse er en umiddelbar tilstand som kan følge etter en synlig eller mental OCD-reaksjon. Den kan oppleves som mindre tvil eller ubehag, men også som en kort følelse av sikkerhet, avslutning eller at noe endelig føles riktig. Tilstanden kan få verdi for læringssystemet uten at personen bevisst ønsker eller velger OCD-reaksjonen.
Er lettelse det samme som ro eller bedring?
Nei. Lettelse beskriver en umiddelbar virkning og kan oppstå selv om personen ikke opplever egentlig ro. Bedring viser seg derimot over tid som mindre belastning og større frihet til å handle uten å måtte fremkalle en bestemt indre tilstand.
Kan lettelse oppstå uten at angsten avtar?
Ja. Lettelse kan være følelsen av at en fryktet utvikling er avverget, at noe er avsluttet, eller at angsten ikke økte så mye som forventet. En reaksjon kan derfor få verdi selv om personen ikke opplever tydelig ro eller mindre ubehag.
Kan mentale handlinger gi lettelse?
Ja. Analyse, indre beroligelse, mental gjennomgang, bønn og telling kan få samme funksjon som synlige tvangshandlinger. De kan kortvarig få et spørsmål til å føles avklart, samtidig som den mentale strategien blir lettere å ta i bruk neste gang tvilen oppstår.
Bør jeg følge med på om jeg opplever lettelse?
Nei. Begrepet skal hjelpe med å forstå et mønster over tid, ikke gjøre den indre tilstanden til en ny kontrolloppgave. Hvis en person begynner å undersøke om en reaksjon ga riktig type eller mengde lettelse, kan overvåkingen i seg selv bli en del av OCD-mønsteret. Det er mer nyttig å spørre om en reaksjon over tid gjør det vanskeligere å la tvilen stå åpen eller begrenser handlefriheten. I behandling kan mønsteret undersøkes sammen med en behandler uten at personen må måle hver indre endring nøyaktig.