Negativ forsterkning ved OCD
Negativ forsterkning er en læringsprosess der en reaksjon blir mer sannsynlig fordi den har gitt lettelse ved å fjerne, redusere eller avverge en belastende tilstand.
Ved OCD kan tvil, angst, uro, trang eller ubehag motivere en synlig eller mental reaksjon som enten avslutter en belastende tilstand som allerede pågår, eller avverger en forventet belastning. Når reaksjonen gjentatte ganger fører til den ettertraktede tilstanden av lettelse, gjør læringssystemet den lettere tilgjengelig og mer påtrengende neste gang, uten en bevisst beslutning. Negativ forsterkning er ikke straff, og lettelse er konsekvensen, ikke selve læringsprosessen.
Hva betyr negativ forsterkning?
Negativ forsterkning er en læringsprosess der en respons blir lettere å gjenta når den fjerner eller forebygger noe belastende og fører til lettelse. I læringspsykologien betyr negativ at noe fjernes eller unngås; ordet sier ikke at responsen er feil. Forsterkning betyr at responsen blir mer sannsynlig neste gang. Den engelske betegnelsen er negative reinforcement.
Det er derfor ikke det samme som straff. Straff gjør en respons mindre sannsynlig, mens negativ forsterkning har motsatt virkning. Betegnelsen sier heller ikke om responsen er frivillig eller nyttig på lengre sikt.
Forsterkning beskriver en virkning over tid
En konsekvens er bare forsterkende hvis den faktisk bidrar til at den foregående responsen blir mer sannsynlig. Gjentakelse alene er ikke nok; vaner, regler, sosial respons eller andre konsekvenser kan også holde en atferd i gang. Derfor undersøker man situasjonen, responsen, det som skjer umiddelbart etterpå, og hva personen senere gjør i lignende situasjoner.
Dette kalles en funksjonell forståelse og er utgangspunktet for en funksjonsanalyse. Å vaske hendene kan være vanlig hygiene, en reaksjon på synlig smuss eller en tvangshandling som skal gi lettelse når noe oppleves som forurenset. Handlingen kan se lik ut, men ha forskjellig funksjon og gi ulike erfaringer.
Forsterkning krever ikke en bevisst plan. Hjernen registrerer fortløpende forbindelser mellom signaler, responser og konsekvenser. Mønsteret kan derfor utvikle seg uten at personen setter ord på sammenhengen eller tar en bevisst beslutning.
Umiddelbare konsekvenser får særlig stor betydning for denne læringen. Lettelsen kommer rett etter responsen, mens kostnader som tapt tid, mindre frihet eller belastede relasjoner viser seg senere. Læringssystemet kan derfor gjøre responsen mer sannsynlig selv om personen bevisst avviser den og ønsker å handle annerledes. Det er ikke uttrykk for manglende vilje, men for at den umiddelbare konsekvensen og personens langsiktige interesser påvirker atferden på ulike tidspunkter.
Ved negativ forsterkning blir en konkret respons mer sannsynlig, for eksempel å sjekke, gjennomgå eller unngå. Angst eller tvil utløser responsen, og lettelsen etterpå bidrar til at den lettere gjentas i en lignende situasjon.
Hva er forskjellen mellom positiv og negativ forsterkning?
Ved positiv forsterkning tilføres en attraktiv konsekvens. Et barn hjelper til med å dekke bordet og får ros. Hvis rosen bidrar til at barnet hjelper oftere, fungerer den som positiv forsterkning.
Ved negativ forsterkning fjernes, reduseres eller avverges en belastende tilstand. Bilens varsellyd motiverer føreren til å feste sikkerhetsbeltet. Når handlingen får varsellyden til å stoppe og gir lettelse, blir den mer sannsynlig neste gang. Negativ betyr her at lyden fjernes.
Forskjellen handler ikke om hvorvidt konsekvensen føles belønnende, men om noe tilføres eller fjernes. I begge tilfeller blir responsen mer sannsynlig. Straff har motsatt virkning: Den gjør responsen mindre sannsynlig. Betegnelsen avhenger derfor av virkningen over tid, ikke av navnet på konsekvensen eller hensikten med den.
Flukt og unngåelse er to forskjellige måter å reagere på
Ved en fluktrespons avslutter eller reduserer handlingen noe belastende som allerede pågår. Bilens varsellyd er allerede i gang når føreren fester sikkerhetsbeltet. Ved OCD kan det for eksempel være en mental gjennomgang som avbryter en pågående opplevelse av tvil eller ufullstendighet.
Ved en unngåelsesrespons skal handlingen avverge en forventet belastning eller fare. Personen unngår en gjenstand, en situasjon eller en tanke for å hindre at ubehaget eller den fryktede hendelsen oppstår.
Begge måter å reagere på kan bli negativt forsterket. Ved flukt kommer lettelsen når den aktuelle belastningen avtar eller stopper. Ved unngåelse ligger den forsterkende konsekvensen i opplevelsen av at noe belastende eller farlig ble forebygget. Negativ forsterkning krever derfor ikke alltid at personen først merker en tydelig økning og deretter en nedgang i ubehaget.
Negativ forsterkning ved OCD
Ved OCD kan tvil, angst, uro, trang, avsky eller ubehag virke som motiverende tilstander. De retter oppmerksomheten mot noe som oppleves som uavklart, farlig eller galt. Personen sjekker, unngår, søker bekreftelse eller utfører en mental handling for å oppnå lettelse.
Et vanlig forløp ser slik ut:
- En situasjon, tanke eller kroppslig fornemmelse blir forbundet med tvil, fare, ansvar eller ufullstendighet.
- Angst, uro, trang eller annet ubehag motiverer en synlig eller mental respons.
- Responsen fører til lettelse: Spørsmålet oppleves som avklart, faren avverget, ansvaret håndtert eller handlingen fullført.
- Læringssystemet registrerer forbindelsen og gjør responsen lettere tilgjengelig neste gang et lignende signal opptrer.
Når denne kjeden gjentas, kan den samme responsen bli lettere å bruke i lignende situasjoner uten at personen bestemmer seg for det. Mekanismen kan komme til uttrykk gjennom mange forskjellige synlige og mentale OCD-strategier.
Sjekking. En person blir i tvil om komfyren er slått av. Tvilen og ansvaret motiverer en sjekk som gir opplevelsen av at spørsmålet er avklart. Hvis denne konsekvensen gjør en ny sjekk mer sannsynlig, har responsen blitt negativt forsterket. Det avgjørende er forbindelsen mellom respons og konsekvens, ikke komfyrens faktiske tilstand.
Bekreftelsessøking. Etter en samtale frykter en person å ha fornærmet en venn. Opplevelsen av skyld og tvil får personen til å sende en melding. Vennens svar gir lettelse og en opplevelse av at relasjonen er trygg. Neste gang blir det mer nærliggende å søke bekreftelse igjen.
Mental gjennomgang. En person får en påtrengende tanke og gjennomgår en hendelse for å avgjøre hva tanken betyr. Analysen gir kortvarig lettelse og en opplevelse av moralsk avklaring. Strategien er ikke synlig, men læringsprinsippet er det samme: Den mentale handlingen blir mer sannsynlig neste gang.
Lettelse og negativ forsterkning er ikke det samme
Lettelse er den ettertraktede konsekvensen – en tilstand som kan oppleves som belønnende. Negativ forsterkning er endringen i responsens sannsynlighet når denne konsekvensen følger etter at noe belastende er fjernet, redusert eller avverget. Lettelse er en tilstand; forsterkning er en læringsprosess.
Én enkelt opplevelse av lettelse er ikke nok til å avgjøre om responsen har blitt negativt forsterket. Det avgjørende er om responsen senere blir mer sannsynlig i lignende situasjoner. En respons kan også bli opprettholdt når den oppleves å ha avverget noe belastende, selv om personen ikke merker en tydelig belønning hver gang.
Hvordan blir responsen mer automatisk og sprer seg?
Automatisering. Når tanker, fornemmelser eller situasjoner gjentatte ganger setter den samme kjeden i gang, kan forventningen om lettelse være nok til å aktivere responsen. I begynnelsen kan personen tydelig merke overgangen fra tvil eller ubehag til lettelse. Senere kan responsen dukke opp raskere og fortsette selv om personen vet at den er unødvendig og ikke opplever tydelig lettelse hver gang.
Tvangstanken er fortsatt ufrivillig og sier ikke noe om personens ønsker. At responsen blir mer automatisk, er heller ikke uttrykk for et bevisst valg. Det viser at bevisst kunnskap og innlært atferd ikke alltid følges ad.
Generalisering. En respons læres ikke bare i forbindelse med én helt bestemt situasjon. Når sjekking, unngåelse eller en mental handling har ført til lettelse, kan lignende tanker, fornemmelser eller situasjoner begynne å utløse den samme responsen.
En sjekk som først var knyttet til komfyren, kan for eksempel spre seg til stikkontakter, vinduer eller vannkraner. Det er ikke nødvendigvis nye og atskilte problemer. Læringssystemet gjenkjenner likheter og gjør den tidligere innlærte veien til lettelse tilgjengelig i flere sammenhenger. Slik kan OCD gradvis omfatte flere signaler og situasjoner.
Unngåelse kan beskytte sin egen forklaring. Når den fryktede hendelsen ikke inntreffer, blir det lett tolket som et resultat av unngåelsen: Det gikk bare bra fordi jeg unngikk situasjonen. Personen får derfor ikke erfare hvordan situasjonen kunne ha forløpt uten strategien. Responsen kan dermed beholde funksjonen som en vei til lettelse.
Negativ forsterkning kan etablere responsen, mens vanedannelse senere kan gjøre den mindre avhengig av tydelig registrert lettelse. Forskning på unngåelsesvaner viser at personer med OCD kan opprettholde innlærte unngåelsesresponser etter at den opprinnelige konsekvensen har mistet verdi. En nyere studie av tvangshandlinger i hverdagen fant dessuten at endringer i angst etter en tvangshandling forutsa senere tvangshandlinger. Senere tvangshandlinger var mer sannsynlige både etter en reduksjon i angst og etter forløp der angsten ikke steg eller bare steg litt. Samlet tyder funnene på at flere læringsprosesser kan føre mønsteret videre, også når personen ikke lenger merker tydelig lettelse hver gang.
Negativ forsterkning mellom mennesker
Negativ forsterkning kan også omfatte flere personer. En pårørende kan for eksempel besvare gjentatte spørsmål, kontrollere noe eller endre familiens planer. Hjelpen kan føre til lettelse hos personen med OCD. Samtidig kan hjelpen redusere den pårørendes opplevelse av press eller avmakt.
Hvis disse konsekvensene gjør det mer sannsynlig at personen søker den samme hjelpen, og at den pårørende gir den igjen, inngår begge responsene i et gjensidig forsterkende forløp. Det betyr ikke at den pårørende har skylden. Hjelpen er vanligvis et uttrykk for omsorg, men kan utilsiktet bli en del av mønsteret som kalles familietilpasning ved OCD: familiens vanligvis velmente tilpasning til tvangssymptomene, som kan bidra til å opprettholde OCD.
Hvorfor er begrepet viktig?
Begrepet flytter i praksis oppmerksomheten fra selve handlingen til det som skjer umiddelbart etterpå. Sjekking, analyse og unngåelse kan se forskjellige ut, men hvis strategien skaper lettelse og blir lettere å gjenta, er forbindelsen sentral i behandlingen.
I en funksjonsanalyse undersøker man derfor hva som utløser strategien, hvilken endring den skaper her og nå, og hva personen senere gjør i lignende situasjoner. Det kan vise hvor behandlingen bør settes inn, og hvorfor en strategi som virker på kort sikt, kan begrense livet på lengre sikt. Forklaringen handler om læring, ikke om å vurdere personen.
Spørsmål og svar
Hva betyr negativ forsterkning, og hvorfor er det ikke straff?
Negativ forsterkning betyr at en reaksjon blir mer sannsynlig fordi den fjerner, reduserer eller avverger noe belastende. Ved OCD kan for eksempel sjekking, mental gjennomgang, unngåelse eller bekreftelsessøking gi lettelse. Når forbindelsen gjentas, blir den samme reaksjonen lettere å bruke neste gang tvil eller ubehag oppstår. Ordet negativ betyr her at noe fjernes; det sier ikke at reaksjonen er dårlig, gal eller bevisst valgt. Det er heller ikke straff, som tvert imot gjør en reaksjon mindre sannsynlig.
Hvordan opprettholder negativ forsterkning OCD?
Når en OCD-strategi gir lettelse, registrerer læringssystemet reaksjonen som en brukbar vei bort fra tvil, angst, uro eller ufullstendighet. Strategien blir derfor lettere tilgjengelig og mer påtrengende i lignende situasjoner. Dette gjelder synlige handlinger som sjekking og vasking, men også mentale strategier som analyse, rekonstruksjon og indre beroligelse. På kort sikt kan reaksjonen virke fordi den endrer den belastende tilstanden. På lengre sikt får personen færre erfaringer med å la tvilen stå åpen uten strategien. Etter mange gjentakelser kan reaksjonen fortsette som vane, også når lettelsen ikke lenger merkes tydelig hver gang.
Hva er forskjellen mellom positiv og negativ forsterkning?
Begge former for forsterkning gjør en reaksjon mer sannsynlig. Ved positiv forsterkning tilføres en attraktiv konsekvens, for eksempel ros etter en handling. Ved negativ forsterkning fjernes, reduseres eller avverges noe belastende. En OCD-sjekk kan for eksempel bli mer sannsynlig hvis den etterfølges av at tvilen letter. Positiv og negativ beskriver dermed om noe tilføres eller fjernes; ordene vurderer ikke om atferden er god eller dårlig. En konsekvens er bare forsterkende hvis reaksjonen faktisk blir mer sannsynlig over tid.
Er lettelse og negativ forsterkning det samme?
Nei. Lettelse er den ettertraktede tilstanden som kan oppstå når tvilen føles avklart, ubehaget avtar eller en forventet fare oppleves som avverget. Negativ forsterkning er læringen som viser seg når denne konsekvensen gjør den foregående reaksjonen mer sannsynlig. Én enkelt sjekk kan derfor gi lettelse uten å vise at sjekkingen er blitt forsterket. Det må undersøkes om sjekking senere brukes oftere eller lettere i lignende situasjoner. Ved unngåelse kan lettelsen være mindre tydelig fordi belastningen aldri oppstår, men følelsen av at noe ble forebygget, kan likevel gjøre unngåelsen mer sannsynlig neste gang.
Foregår negativ forsterkning bevisst?
Nei. Læringssystemet kan registrere forbindelsen mellom en reaksjon og lettelse uten en bevisst beslutning. Personen kan derfor vite at et ritual er unødvendig og samtidig kjenne en sterk trang til å utføre det. Det er ikke uttrykk for manglende vilje eller et ønske om å opprettholde OCD. God innsikt kan hjelpe i behandlingen, men opphever ikke automatisk en innlært forbindelse. Behandlingen må derfor gi nye erfaringer med å møte tvil og ubehag uten den vanlige veien til lettelse.
Hva er forskjellen mellom flukt og unngåelse?
En fluktreaksjon avslutter eller reduserer noe belastende som allerede pågår. Ved OCD kan det være en mental gjennomgang som brukes etter at tvilen har oppstått, for å få spørsmålet avklart. En unngåelsesreaksjon skal derimot avverge en forventet belastning eller fare, for eksempel ved at personen holder seg borte fra en situasjon for å unngå tvil, avsky eller ansvarsfølelse. Ved flukt merkes lettelse ofte som en endring etter reaksjonen. Ved unngåelse kan konsekvensen være opplevelsen av at belastningen aldri oppsto. Begge reaksjonstyper inngår i negativ forsterkning hvis konsekvensen gjør dem mer sannsynlige i fremtidige situasjoner.