Perfeksjonisme-OCD

Hva er perfeksjonisme-OCD?

Ved perfeksjonisme-OCD handler tvangstankene om feil, standarder, korrekthet og ansvar for kvalitet.

Å ville gjøre en god jobb er ikke OCD. Forskjellen ligger først og fremst i hvor fritt personen kan tilpasse innsatsen til oppgaven. En viktig rapport kan med god grunn få mer oppmerksomhet enn en uformell melding. Ved perfeksjonisme-OCD kan den samme høye standarden komme til å gjelde begge.

Perfeksjonistiske bekymringer har sterkere sammenheng med symptomer på angst, depresjon og OCD enn høye ambisjoner har. Ved perfeksjonisme-OCD blir det viktig å sikre seg mot tvil, skyld eller kritikk. Synlig kontroll kan være et forsøk på å oppnå denne sikkerheten, men tanker, analyser og mental gjennomgang kan ha samme formål. Personen kan vite at fullstendig feilfrihet er umulig og likevel oppleve det som uansvarlig å stoppe så lenge en mulig feil kan undersøkes.

Når en liten feil får stor betydning

Et feilplassert komma kan føles som bevis på slurv. En oversett detalj i et regneark kan få personen til å forestille seg økonomisk tap, kritikk fra en kollega eller å bli avslørt som faglig utilstrekkelig. Den mulige feilen får større betydning enn situasjonen tilsier.

Noen frykter konkrete konsekvenser: En upresis instruks kan misforstås, eller en beslutning kan tas på feil grunnlag. Andre blir opptatt av hva feilen sier om dem: Hva om jeg egentlig er lat, uvitende eller uprofesjonell?

Ansvarsfølelsen kan også være moralsk. En melding gjennomgås for skjulte betydninger for å sikre at ingen blir såret eller villedet. Den blir kanskje aldri sendt fordi formuleringen fortsatt ikke føles ansvarlig nok.

Kravet kan flytte seg underveis i oppgaven. Når teksten er faktuelt riktig, gjelder tvilen tonen. Når tonen virker riktig, må svaret kanskje også være kortere, varmere eller mer originalt. Det blir vanskelig å avgjøre når arbeidet er ferdig.

Hvor kan de perfeksjonistiske kravene vise seg?

Mønsteret kan ramme både områder der kvalitet naturlig er viktig, og helt vanlige oppgaver.

Skole og utdanning. Eleven eller studenten fortsetter å lese etter å ha funnet nok materiale, skriver om avsnitt eller lar være å levere fordi oppgaven ennå ikke viser det egentlige evnenivået. Notatene kan bli så detaljerte at det blir vanskelig å følge undervisningen.

Arbeid og faglig ansvar. E-poster, journaler, presentasjoner eller beregninger kontrolleres gjentatte ganger. Det kan være vanskelig å delegere, og den ferdige oppgaven kan fortsatt gjennomgås mentalt etter arbeidstid.

Kommunikasjon og relasjoner. Et svar må være vennlig uten å virke for familiært og presist uten å høres kaldt ut. Meldinger leses på nytt med ulike tonefall, og ordvalg, pauser og ansiktsuttrykk kan granskes etter en samtale.

Praktiske oppgaver. Rengjøring, matlaging, planlegging og innkjøp kan få detaljerte kvalitetskrav. Et rom kontrolleres mot en stadig voksende standard, eller en matrett lages på nytt etter et lite avvik fra oppskriften.

Kreative aktiviteter. En tegning, tekst eller musikkinnspilling blir aldri klar til å deles. Personen fortsetter å endre detaljer og nøler med å vise resultatet til andre.

Omsorg og foreldreskap. En vanlig konflikt med et barn kan føre til langvarig analyse av om reaksjonen var skadelig. Ansvarsfølelsen blir gradvis til et krav om alltid å velge de riktige ordene, aktivitetene og grensene.

Vanlige tvangstanker ved perfeksjonisme-OCD

Tvilen gjelder ofte feil, vurderinger og ansvar. Den kan ta former som:

• Hva om det finnes en feil som alle andre oppdager før meg?
• Er dette virkelig mitt beste arbeid, eller stopper jeg bare fordi jeg er sliten?
• Hvis jeg kan forbedre det, er jeg ikke da forpliktet til å gjøre det?
• Hva sier feilen om evnene eller karakteren min?
• Har jeg forstått oppgaven og reglene riktig?
• Hva om en upresis formulering får alvorlige konsekvenser?
• Bør jeg begynne på nytt, slik at jeg kan få en helt ren start?

Tvangstanker kan også komme som bilder eller kroppslige fornemmelser. Personen kan se for seg at andre oppdager en feil, eller kjenne sterk uro ved tanken på en uferdig oppgave.

Hvilke tvangshandlinger holder kontrollen i gang?

Tvangshandlingene kan ligne flid. Både personen selv og omgivelsene kan derfor overse at gjentakelsen er blitt tvangspreget.

Gjentatt kontroll. Tekst, tall, avtaler og praktiske oppgaver sjekkes flere ganger. Kontrollen stopper først ved en kortvarig følelse av sikkerhet eller når tiden gjør det nødvendig å gå videre.

Retting og omskriving. Ord, avsnitt eller hele oppgaver skrives om. En rettelse kan løse én tvil og samtidig endre noe annet som så må kontrolleres.

Overforberedelse. Personen samler mer informasjon, øver på flere scenarioer eller lager stadig mer detaljerte planer. Forberedelsene kan bli så omfattende at oppstart eller deltakelse utsettes.

Bekreftelsessøking. Andre blir bedt om å lese teksten, godkjenne beslutningen eller vurdere kvaliteten. Et positivt svar hjelper kort, men kan følges av tvil om hvor nøye de leste, eller om de bare ville være hyggelige.

Mental gjennomgang. Etter å ha levert arbeid eller hatt en samtale gjennomgår personen det mentalt, leter etter feil eller forestiller seg et bedre resultat. Kontrollen fortsetter selv når ingenting praktisk kan endres.

Omstart og forkasting. Notater slettes, mat kastes, eller en nesten ferdig oppgave erstattes med en ny versjon hvis begynnelsen eller én detalj føles feil. Personen føler ikke lenger at det tidligere arbeidet er til å stole på.

Utsettelse og unngåelse. En oppgave kan utsettes fordi standarden virker overveldende. Noen unngår ansvar, søker stillinger under sitt evnenivå eller holder kreativt arbeid for seg selv for å unngå en synlig feil.

Eksempler fra hverdagen

Hva kan ligne perfeksjonisme-OCD?

Den samme teksten kan rettes gjentatte ganger av ulike grunner. Grunnen til gjentakelsen hjelper med å skille mønstrene.

Ved «just right»-OCD gjentas noe først og fremst fordi det ikke føles fullført eller riktig. Ved perfeksjonisme-OCD er mulige feil, standarder og ansvar for kvalitet tydeligere. Begge drivkrefter kan være til stede i samme oppgave.

Optimaliserings-OCD preges i større grad av sammenligninger mellom alternativer, metoder og utbytte. Perfeksjonisme-OCD handler oftere om hvorvidt det valgte resultatet er korrekt og forsvarlig.

Ved symmetri-OCD står plassering, balanse, likhet eller rekkefølge sentralt. Ved permanens-OCD får en mulig feil særlig betydning når beslutningen føles vanskelig å endre senere. Begge kan overlappe med perfeksjonistisk kontroll.

Høye ambisjoner er mer fleksible. Personen kan prioritere, godta små feil i en oppgave med lite på spill og stoppe når mer innsats ikke lenger står i forhold til gevinsten. Ved OCD kan det føles moralsk eller personlig galt å redusere innsatsen.

Tvangspreget personlighetsforstyrrelse, vanligvis forkortet OCPD, er ikke det samme som OCD. Den beskriver et bredt og vedvarende mønster av perfeksjonisme, kontroll og rigiditet på tvers av livsområder. Ved OCD er tvilen påtrengende, og synlige eller mentale tvangshandlinger brukes for å dempe eller avklare den. Tilstandene kan forekomme sammen, men likheter i grundighet eller kontroll avgjør ikke hvilken tilstand som foreligger.

Når gode resultater skjuler kostnaden

Under gjentatte kontroller kan personen faktisk oppdage feil og få ros for grundigheten. Andre ser resultatet, ikke kveldene, søvntapet eller alle oppgavene personen aldri begynner på.

Over tid blir det vanskelig å prioritere. En uformell e-post kontrolleres like grundig som et viktig dokument, og kreftene brukes på detaljer fremfor oppgavens formål. Dette kan ligne dårlig tidsstyring selv om tiden går med til gjentatt kontroll.

Relasjoner påvirkes når andre må lese korrektur, vente på ferdigstilling eller gi bekreftelse etter feil. Samarbeid blir vanskeligere hvis det føles farlig å overlate en oppgave til noen med en annen standard.