Tvangspreget personlighetsforstyrrelse (OCPD)

Hva er OCPD?

Ved OCPD preger regler, detaljer, arbeid, kontroll og korrekthet i stor grad måten hverdagen organiseres på. Det er vanskelig å endre kurs, selv når en fremgangsmåte tar lengre tid enn nødvendig eller skaper konflikt. En oppgave kan bli stående nesten ferdig på ubestemt tid, fordi formuleringene, rekkefølgen eller detaljene alltid kan forbedres. Felles planer blir vanskelige når andre velger en annen fremgangsmåte enn den personen mener er riktig.

Grundighet og høye standarder blir ufleksible når innsatsen ikke lenger kan tilpasses situasjonen. Det begrenser personens handlingsrom og belaster arbeid, utdanning, fritid eller relasjoner.

Trekkene blir vanligvis tydelige i ungdomstiden eller tidlig voksen alder og går igjen i ulike situasjoner. Noen fremstår som kontrollerende og kritiske. Andre blir nølende, overforberedte og strenge mot seg selv. I begge tilfeller er det vanskelig å godta feil, spontanitet og mindre gjennomarbeidede løsninger.

OCPD er en forkortelse for det engelske obsessive-compulsive personality disorder. Betegnelsen anankastisk personlighetsforstyrrelse brukes også. I ICD-11 beskrives personlighetsforstyrrelsens alvorlighetsgrad sammen med fremtredende trekk, blant annet anankastiske trekk. DSM-5-TR beholder OCPD som en egen personlighetsforstyrrelse.

Vanlige tegn på OCPD

Synlig orden er bare én side ved OCPD. Perfeksjonisme og kontroll viser seg i hvordan oppgaver utføres, beslutninger tas og relasjoner organiseres. Vanlige tegn er at:

• detaljer, lister og systemer tar så mye oppmerksomhet at hovedformålet går tapt
• perfeksjonisme forsinker eller hindrer ferdigstilling av oppgaver
• arbeid og produktivitet prioriteres foran hvile, fritid og relasjoner
• moral, ansvar eller korrekthet vurderes ut fra svært faste standarder
• oppgaver bare delegeres når andre følger personens fremgangsmåte nøye
• det er vanskelig å bruke penger på grunn av et sterkt behov for å være forberedt på fremtidige behov
• utslitte gjenstander beholdes fordi det føles sløsete eller uforsiktig å kaste dem
• det er vanskelig å inngå kompromisser eller tilpasse seg endringer

Kontrollbehovet rettes både innover og utover. Strenge regler styrer arbeid, penger, moral eller produktivitet, og de samme kravene stilles til partner, barn eller kolleger. Reglene føles som vern mot slurv og uansvarlighet. For andre kan de oppleves som kritikk og gi lite rom for selvstendighet.

Hva er forskjellen mellom OCPD og OCD?

Navnene ligner, men beskriver ulike mønstre. OCD innebærer påtrengende tanker, bilder, impulser, tvil eller kroppslige fornemmelser. Personen forsøker å håndtere dem gjennom synlige eller mentale tvangshandlinger, unngåelse eller andre former for kontroll.

Ved OCPD er reglene vevd inn i personens forståelse av ansvar, kvalitet og korrekthet. Egen fremgangsmåte føles ansvarlig, mens andres metoder virker slurvete. Trekkene beskrives som egosyntone fordi de samsvarer med personens verdier og selvforståelse. Konflikter, utmattelse og manglende fleksibilitet kan likevel skape et ønske om endring.

Den samme handlingen kan ha ulik funksjon i de to mønstrene. Ved OCPD skrives en e-post om ti ganger fordi alt under høyeste standard føles faglig uforsvarlig. Ved OCD blir omskrivingen et ritual som skal forhindre at et ord misforstås, skader noen eller avslører noe moralsk galt.

Noen har både OCPD og OCD. Gjennomgående krav om korrekthet og kontroll kan da forekomme sammen med bestemte ritualer som utføres som svar på påtrengende tvil. De rigide standardene og ritualene kan forsterke hverandre selv om de springer ut av ulike prosesser.

Arbeid, fritid og relasjoner

OCPD-trekk blir lett belønnet i miljøer som verdsetter grundighet og hardt arbeid. Kvaliteten på arbeidet og evnen til å oppdage feil er synlig; ekstratimene, søvntapet og de forsinkede leveringene er det ikke. Belastningen blir tydeligere i samarbeid når andre ikke får fullføre en oppgave på sin egen måte.

Kravene forsvinner ikke når arbeidsdagen er over. Trening, matlaging, lesing og ferier organiseres rundt mål og regler. Hvile må vente til alle plikter er unnagjort, men listen blir aldri tom. Selv en hobby mister spontaniteten når også den må utføres effektivt.

I nære relasjoner oppstår belastningen særlig når egne standarder blir felles krav. Partneren blir bedt om å håndtere penger, brette klær eller planlegge på en bestemt måte. Barnets feil fører til langvarige korrigeringer. Personen med OCPD føler seg alene om ansvaret for å opprettholde standarden, mens familien føler seg overvåket og korrigert.

Noen behandler følelser som problemer som skal løses rasjonelt. De gir råd og korrigerer når den andre ønsker forståelse. Over tid begynner samtalene å dreie seg om standarder fremfor nærhet.

OCPD, perfeksjonisme og andre forklaringer

Perfeksjonisme finnes i mange former. Ved OCPD inngår den i et bredt og vedvarende mønster av kontroll, rigiditet og regler. Ved perfeksjonisme-OCD er sjekking, gjentakelse og analyse forsøk på å avklare tvil om feil, ansvar eller konsekvenser. Ved «just right»-OCD gjentas en handling fordi noe føles feil eller ufullstendig.

Faste rutiner, behov for forutsigbarhet og detaljfokus forekommer også ved autisme. Der inngår de i et bredere utviklingsmønster med forskjeller i sosial kommunikasjon og sansebearbeiding, samt avgrensede eller gjentakende interesser og atferd. Ved ADHD er vansker med å komme i gang, beregne tid og beholde oversikten ofte mer sentrale. Utviklingen fra barndommen av er derfor en viktig del av vurderingen.

Angst kan også føre til omfattende forberedelser, mens depresjon ofte forsterker selvkritikk og gjør beslutninger vanskeligere. Ved OCPD går kravene om ansvar, kvalitet og kontroll igjen over tid og på tvers av situasjoner.

Hvordan vurderes OCPD?

En vurdering undersøker om mønsteret har vært stabilt over tid, går igjen i ulike situasjoner og skaper problemer i hverdagen. Både personens egen forståelse og konsekvensene for samarbeid, nærhet, fritid og evnen til å tilpasse seg inngår.

Mange søker hjelp på grunn av konflikter, utmattelse, angst eller depresjon og har ikke selv tenkt på OCPD. Andre gjenkjenner rigiditeten, men frykter at en personlighetsdiagnose betyr at de ikke kan forandre seg. Diagnosen beskriver et vedvarende mønster og konsekvensene i dagliglivet; endring er fortsatt mulig.

Arbeidskrav, økonomisk usikkerhet, religiøse normer og familieansvar påvirker også hvordan grundighet og sparsommelighet kommer til uttrykk. Ved OCPD forblir standardene ufleksible selv når situasjonen endrer seg, og gjør det vanskelig å velge en annen fremgangsmåte.

Behandling av OCPD

Behandlingen retter seg mot situasjoner der standarder og kontroll har tatt over. Arbeidet kan handle om å avslutte oppgaver, delegere, ta fri, godta andres fremgangsmåter og la en beslutning være god nok uten å ta den opp på nytt. Målet er å bevare grundighet og ansvarlighet uten at kravene får styre alt.

I psykoterapi undersøker personen reglene som gjør feil, usikkerhet og kompromisser vanskelige å tåle. Man øver på å levere arbeid uten enda en gjennomgang, overlate ansvar uten å kontrollere i etterkant eller ta fri selv om listen ikke er tom. Det gir større rom for nærhet, samarbeid, restitusjon og et bærekraftig arbeidsliv.

OCPD har tradisjonelt vært plassert blant personlighetsforstyrrelser i gruppe C. Både kognitive og psykodynamiske behandlingsformer er undersøkt for disse tilstandene. Behandlingen tilpasses personens konkrete vansker. Samtidig OCD, angst eller depresjon behandles som egne problemstillinger, og tvangstanker og tvangshandlinger krever et eget fokus når OCD også er en del av bildet.