Schizofreni-OCD

Hva er schizofreni-OCD?

Ved schizofreni-OCD dreier tvangstankene seg om frykten for å utvikle schizofreni eller psykose, eller for å miste virkelighetskontakten. En tanke, en lyd eller en kort følelse av uvirkelighet kan utløse spørsmålet: Er dette et tidlig tegn?

For å finne et svar undersøker personen tankenes form, gransker bakgrunnslyder for stemmer og sjekker talen for tegn på manglende sammenheng. Kontrollen gir sjelden et svar som varer. I stedet dukker det opp nye detaljer som også må vurderes.

Frykten for å miste virkelighetskontakten

Frykten kan begynne etter at personen har hørt om noen som utviklet psykose, eller etter en periode med stress og dårlig søvn. En ellers upåfallende opplevelse kan plutselig bli undersøkt som en mulig begynnelse på sykdom.

Noen frykter en gradvis utvikling der de første tegnene er så små at de bare kan oppdages gjennom konstant årvåkenhet. Andre forestiller seg et brått kontrolltap der de uten forvarsel begynner å tro på noe usant, høre stemmer eller handle på en måte de ikke lenger kan styre.

Oppmerksomheten kan så samle seg om stress, søvnmangel, cannabisbruk eller arvelig sårbarhet. Informasjonen sammenlignes med personens eget liv i et forsøk på å utelukke risikoen helt. Hvert svar peker likevel mot et annet mulig sykdomsforløp som også må undersøkes.

Hva blir undersøkt?

Tanker undersøkes med tanke på form, innhold og hvor sterkt personen tror på dem. En spontan tanke som kanskje de ser på meg blir testet: Tror en del av meg på det? Føles tanken mer sann fordi jeg stadig tenker på den?

Sanseopplevelser kontrolleres for mulige hallusinasjoner. Bakgrunnsstøy, en melodi på hjernen eller en lyd fra naboen kan spilles av på nytt i tankene. Personen lytter etter ord og prøver å avgjøre om lyden kom innenfra eller utenfra hodet.

Tale og språk blir en test på om tankene henger sammen. Etter en samtale gjennomgås setningene for pauser og uvanlige ordvalg. Noen leser høyt eller ber andre vurdere om de snakket normalt.

Følelser og atferd sammenlignes med sykdomsbeskrivelser. Manglende glede kan tolkes som et symptom, mens sterk interesse for et tema vekker frykt for fiksering eller storhetstanker.

Virkelighetsopplevelsen testes direkte. Personen spør seg selv om omgivelsene føles virkelige, om andre mennesker virker fremmede, eller om et øyeblikk med svimmelhet var begynnelsen på derealisasjon. Når opplevelsen sjekkes gjentatte ganger, kan den miste sin vanlige fortrolighet og føles enda mer fremmed.

Typiske spørsmål preget av tvil

Tvilen kan blant annet lyde slik:

• Hva om den merkelige tanken var begynnelsen på en vrangforestilling?
• Trodde jeg på tanken et øyeblikk, eller var jeg bare redd for å tro på den?
• Var det naboen jeg hørte, eller kan det ha vært en stemme?
• Hva om jeg allerede har symptomer, men mangler innsikt i dem?
• Kan selve frykten min for psykose være et tidlig tegn på psykose?
• Hvorfor føles tankene mine fremmede hvis ingenting er galt?
• Snakket jeg usammenhengende, eller overtolker jeg en pause?
• Vil jeg oppdage sykdommen for sent hvis jeg slutter å sjekke?

Kontrollen fungerer også som en form for beredskap som skal oppdage sykdom i tide. Det kan derfor føles risikabelt å slutte, selv når overvåkingen tar det meste av dagen.

Typiske tvangshandlinger og strategier

Mental kontroll står ofte sentralt. Personen gjentar en tanke og kjenner etter om den føles sann. Argumenter for og imot gjennomgås, og personen leter i hukommelsen etter tidligere tegn. Den samme opplevelsen kan rekonstrueres mange ganger fordi små forskjeller i minnet endrer tolkningen.

Ved en lyttesjekk kan personen slå av musikken, holde pusten eller gå tilbake til et rom for å avgjøre hvor en lyd kom fra. Noen tar opp lyden på telefonen. Hvis den ikke finnes på opptaket, oppstår et nytt spørsmål: Fanget ikke mikrofonen den opp, eller ville en hallusinasjon nettopp være umulig å ta opp?

Informasjonssøkingen kan omfatte beskrivelser av tidlige symptomer, pasienthistorier og diagnosekriterier. Alder, søvn, familiehistorie og små endringer i atferd sammenlignes med det personen har lest. Én pasienthistorie kan få stor tyngde fordi den viser at et usannsynlig forløp er mulig.

Noen søker bekreftelse hos familie, venner eller fagpersoner. De stiller stadig nye varianter av spørsmål som Virker jeg annerledes? eller Gir dette mening? Et beroligende svar varer bare til tvilen vender tilbake: Kanskje de andre prøver å skåne dem, eller kanskje de ikke kjenner de tidlige tegnene godt nok.

Unngåelse kan bli like fremtredende som aktiv sjekking. Noen unngår filmer og artikler om psykose eller situasjoner som kan utløse nye spørsmål. Andre unngår å være alene fordi ingen da ville være til stede for å oppdage en endring. Egne tanker kan også føles farlige, slik at personen prøver å holde tenkningen enkel og ufarlig.

Tre eksempler

Hvorfor kan tanker føles mer fremmede?

Tanker oppstår vanligvis uten at vi undersøker formen deres. Når oppmerksomheten rettes mot selve tenkningen, kan velkjente tanker begynne å virke annerledes. En setning kan plutselig høres mekanisk ut, og en spontan assosiasjon kan virke overraskende.

Også følelser og sanseopplevelser endrer karakter når de hele tiden må vurderes. Hvis man stadig spør om verden føles virkelig, kan opplevelsen miste sin selvfølgelighet. Den fremmede fornemmelsen tolkes lett som bevis på at det personen frykter, er sant.

Forsøk på å unngå merkelige tanker har en lignende virkning. For å holde en tanke unna må man først følge med på om den er på vei. Tanken blir derfor værende nær bevisstheten, og dette kan igjen tolkes som kontrolltap.

Forskjellen mellom OCD-frykt og psykotiske symptomer

Det typiske kontrollspørsmålet er om en tanke eller opplevelse er et tegn på psykose. Dette fører til undersøkelser, sammenligninger og bekreftelsessøking. Frykten er ofte at personen en dag skal begynne å tro på noe som ikke er virkelig.

Psykose kan innebære hallusinasjoner, vrangforestillinger, desorganisert tale eller atferd og markerte endringer i fungering. Innsikt alene gir ingen sikker skillelinje. En faglig vurdering ser blant annet på opplevelsens karakter, hvor fast overbevisningen er, og hvordan tilstanden utvikler seg over tid.

Faktiske opplevelser av å høre stemmer, faste overbevisninger, markert desorganisering eller tydelig tap av realitetstesting bør vurderes faglig. Det samme gjelder raske og betydelige endringer i atferd eller funksjonsnivå.

Overlapp med andre OCD-temaer

Schizofreni-OCD kan ligne sykdoms-OCD fordi personen leter etter tegn på sykdom. Temaet kan også overlappe med skade-OCD hvis frykten for psykose knyttes til å miste kontrollen og skade noen. Psykisk sykdom blir da forklaringen på hvordan den fryktede handlingen kan skje.

Ved selvmonitorerings-OCD overvåkes egen tale, ansiktsuttrykk, atferd og tankeprosess. Ved sensorimotorisk OCD kan oppmerksomheten samle seg om indre tale, synsinntrykk eller andre sanseprosesser. Ved schizofreni-OCD brukes den samme overvåkingen til å avgjøre om opplevelsene er tegn på psykose.

Hvordan påvirkes hverdagen og de pårørende?

Mental overvåking kan foregå nesten uavbrutt. Lesing blir en test av konsentrasjonen, en samtale en test av språket og stillhet en test av hørselen. Når vanlige aktiviteter brukes til å kontrollere om sinnet fungerer normalt, blir det vanskelig å få en pause.

Pårørende kan få rollen som realitetskontroll. De blir bedt om å vurdere om personen virker forandret, om en lyd var virkelig, eller om en tanke hørtes normal ut. Noen blir også bedt om å love å si fra hvis de oppdager tegn på psykose. Dermed blir det deres oppgave å gi en sikkerhet som OCD likevel kan trekke i tvil.

Skam kan gjøre temaet vanskelig å snakke om. Noen frykter at andre vil oppfatte dem som psykotiske hvis de nevner tankene. De forteller derfor kanskje bare om søvnproblemer eller uro og skjuler den omfattende analysen bak.