OCD-relaterte tilstander
Trikotillomani
Trikotillomani er gjentatt hårnapping som er vanskelig å stoppe. HRT og ComB retter seg mot både automatiske og fokuserte mønstre.
Typiske bekymringer og handlinger
Typiske bekymringer eller utløsere
- Trang til å finne eller fjerne bestemte hår
- Oppmerksomhet på hårets struktur eller følelse
- Skam og frykt for at hårtapet blir oppdaget
Typiske handlinger og strategier
- Trekke ut hår automatisk eller med fokusert oppmerksomhet
- Søke etter, undersøke eller sortere bestemte hår
- Rulle, bite, beholde eller kaste hår som er trukket ut
- Skjule håravfall og unngå situasjoner der det kan sees
Ved trikotillomani kan hånden bevege seg mot håret nesten uten at personen merker det, mens hen leser, arbeider eller ser på TV. Andre ganger leter personen bevisst etter et hår som kjennes grovt, skjevt eller feil. Mange opplever begge mønstrene. Først etterpå oppdager de kanskje hårene i hånden, hvor mye tid som har gått, eller at håret har blitt tynnere i et område.
Hva er trikotillomani?
Trikotillomani er gjentatt hårnapping som er vanskelig å begrense eller stoppe. Hår nappes oftest fra hodebunnen, øyenbrynene eller øyenvippene, men nappingen kan også berøre andre steder på kroppen. Selv små, skjulte områder med tynnere hår kan føre til sår hud, skam og mye arbeid med å skjule hårtapet.
Tilstanden kalles også hårnappingslidelse. Sammen med hudplukkingslidelse inngår den i gruppen kroppsfokuserte repeterende handlinger, ofte forkortet BFRB etter det engelske body-focused repetitive behaviours. Dette er gjentatte handlinger rettet mot blant annet huden og håret.
Alvorlighetsgraden avgjøres ikke av et bestemt antall hår. Det sentrale er at nappingen gjentar seg, gir hårtap, er vanskelig å stoppe og påvirker hverdagen. Noen kjenner tydelig trang eller spenning før de napper, og kortvarig lettelse etterpå. Hos andre er bevegelsen så automatisk at de knapt merker når den begynner.
Automatisk og fokusert hårnapping
Hårnapping kan være automatisk, fokusert eller en blanding av begge.
Automatisk hårnapping skjer med begrenset oppmerksomhet. Hånden beveger seg mot håret mens personen leser, bruker en skjerm, snakker i telefonen eller er i ferd med å sovne. Personen merker kanskje handlingen først når fingrene holder et hår, eller huden blir sår.
Fokusert hårnapping er mer målrettet. Personen leter etter en bestemt tykkelse, farge eller struktur og fortsetter til håret er funnet og fjernet. Jo lenger personen kjenner og sammenligner, desto mer oppslukende kan letingen etter et kort, grovt eller ujevnt hår bli.
Den samme episoden kan begynne automatisk og bli fokusert. Først beveger fingrene seg gjennom håret uten særlig oppmerksomhet. Når de finner en bestemt struktur, blir letingen mer bevisst, og personen kan miste tidsfølelsen.
Hva holder hårnappingen i gang?
Nappingen begynner ikke alltid av samme grunn. Sanseopplevelser, tanker, følelser, bevegelser og situasjoner kan hver for seg sette den i gang.
Sanseopplevelser. Det kan begynne med et grovt, bøyd eller kort hår, prikking i hodebunnen eller motstanden i selve nappet. Noen undersøker hårroten etterpå eller leter straks etter et nytt hår med samme struktur.
Tanker og følelser. Tanken kan være kort: Jeg tar bare dette ene håret. Noen napper særlig når de er stresset, frustrert eller rastløse; andre gjør det når de kjeder seg, er trøtte eller konsentrerer seg.
Kroppsstilling og omgivelser. Ved automatisk napping hviler albuen kanskje på bordet, hånden er nær tinningen, eller den ene hånden er ledig foran en skjerm. En bestemt stol, speilet på badet eller tiden rett før søvn kan bli tett knyttet til nappingen.
Nappet avslutter letingen og kan gi lettelse, tilfredsstillelse gjennom sanseopplevelsen eller en kort pause fra ubehag. Fordi virkningen kommer med en gang, blir handlingen lett gjentatt, selv om ømhet og skam følger senere.
Hårtap, huden og svelging av hår
En episode kan omfatte mer enn selve nappingen. Personen kan lete gjennom håret, snurre det rundt en finger, undersøke roten, bite i håret, sortere det eller ta vare på det. Når hele denne rekken av handlinger blir kartlagt, blir det lettere å oppdage episoden tidligere.
Gjentatt napping kan gi ømhet, små sår og betennelse rundt hårsekkene. Håret vokser ofte ut igjen når nappingen reduseres, men langvarig napping kan påvirke hårsekkene. Gjenveksten kan være langsom, ujevn eller ufullstendig. Sår, infeksjon, smerter eller hårtap som kan ha en annen årsak, bør vurderes av lege eller hudlege.
Å svelge hår som er nappet ut, kalles trikofagi. Hår brytes ikke ned i fordøyelsessystemet og kan i sjeldne tilfeller samle seg i en hårball, kalt et trikobezoar. Den som svelger hår, bør fortelle en lege om det. Ved vedvarende magesmerter, oppkast, uvanlig tidlig metthetsfølelse, oppblåst mage eller uforklarlig vekttap er det nødvendig å kontakte lege.
Skam, skjuling og hverdagsliv
Trikotillomani kan påvirke langt mer enn tiden som går med til napping. Frisyrer, sminke, luer, parykker eller falske øyenvipper kan bidra til å skjule hårtapet, men det å ordne dette kan bli en tidkrevende daglig oppgave. Sterkt lys, vind, svømming, frisørbesøk, intimitet og fotografering kan føles risikabelt fordi de berørte områdene kan bli synlige.
Skammen kan øke når andre behandler atferden som noe personen bare burde slutte med. Irettesettelser kan føre til mer skjuling og til at personen venter med å oppsøke lege eller psykolog. Det er mer hjelpsomt å spørre nysgjerrig om når og hvordan nappingen skjer, enn å kreve en forklaring på hvorfor personen ikke allerede har sluttet.
Hårnapping i ulike kliniske mønstre
Hår kan nappes av forskjellige grunner. Det som skjer før, under og etter handlingen, bidrar til å skille mellom mønstrene.
OCD. Hår kan fjernes for å følge en regel, nøytralisere en tvangstanke eller forhindre en fryktet konsekvens. Ved trikotillomani er trang, sanseopplevelser, bevegelsesvaner og følelsesregulering oftere sentrale. De to tilstandene kan forekomme samtidig.
Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD). Personen kan fjerne hår for å rette på en opplevd feil ved utseendet. Ved trikotillomani er den gjentatte letingen og nappingen sentral, selv om hårtapet som følger, kan gi betydelig bekymring for utseendet.
Hudplukkingslidelse. Her undersøkes og bearbeides huden. De automatiske og fokuserte mønstrene kan ligne dem ved hårnapping, og en person kan ha begge tilstandene.
Selvskading. Smerte, skade eller straff inngår i det personen forsøker å oppnå med handlingen. Ved trikotillomani drives nappingen vanligvis av trang, en sanseopplevelse eller vane, selv om den kan gi fysisk skade.
Hårtap kan også skyldes en hudsykdom, betennelse, legemidler eller hormonelle forhold. Hvis håret faller av uten kjent napping, eller mønsteret endrer seg raskt, er en medisinsk vurdering relevant.
Behandling av trikotillomani
Atferdsterapi med vaneendringstrening, på engelsk habit reversal training (HRT), har det sterkeste forskningsgrunnlaget. Behandlingen hjelper personen med å oppdage den raske rekken av handlinger som fører til napping, og øve på en annen reaksjon før håret nappes ut.
Oppmerksomhetstrening retter seg mot de tidlige tegnene: at hånden løftes, fingrene begynner å lete, eller tanken om et bestemt hår dukker opp. En enkel registrering retter oppmerksomheten mot det som skjer før og i begynnelsen av episoden, fremfor å telle hvert eneste hår.
En konkurrerende respons er en avtalt bevegelse som ikke kan utføres samtidig med hårnapping. Den brukes kortvarig når personen merker trang eller en tidlig håndbevegelse. Handlingen må passe til situasjonen og være enkel nok til å bruke i hverdagen.
Endringer i omgivelsene kan gjøre den automatiske rekken av handlinger lettere å oppdage og vanskeligere å fortsette uten å merke det. Endringene velges ut fra stedene og aktivitetene der nappingen skjer.
Comprehensive Behavioral Treatment (ComB) brukes til å tilpasse behandlingen. Modellen kartlegger sanseopplevelser, tanker, følelser, bevegelser og steder. En plan for den som leter etter grove hår foran et speil, vil se annerledes ut enn en plan for den som automatisk fører hånden mot håret mens hen konsentrerer seg.
Noen trenger også hjelp med skam, unngåelse og følelsesregulering. Legemidler og kosttilskudd er undersøkt, men forskningsgrunnlaget varierer mellom preparater og aldersgrupper. Beslutninger tas sammen med lege eller psykiater, som kan vurdere forventet virkning, mulige bivirkninger og annen medisin personen bruker.
Hvordan kan familie og venner hjelpe?
Familie og venner oppdager ofte bevegelsen før personen selv. Støtten fungerer best når et nøytralt signal er avtalt på forhånd, og personen vet hva neste handling skal være. Gjentatte kommandoer, det å stoppe hånden fysisk og kommentarer foran andre kan lett øke skammen.
Når det gjelder barn, kan foreldre og andre voksne hjelpe med å finne situasjoner, kroppsstillinger og sansesignaler uten straff eller konstant overvåking. Søsken kan få en enkel forklaring, men skal ikke gjøres ansvarlige for å holde øye med barnet.
Når er det relevant å søke hjelp?
Det er relevant å søke hjelp når hårnappingen kommer tilbake til tross for forsøk på å stoppe, gir hårtap eller hudskade, tar mye tid eller fører til skjuling og unngåelse. Selv små områder med hårtap kan ha stor betydning. En klinisk vurdering omfatter både automatiske og fokuserte episoder, hvilke områder på kroppen som berøres, handlinger rundt håret, fysisk skade og eventuell svelging av hår.
Spørsmål og svar om trikotillomani
Når er hårnapping mer enn en vane?
Det er mer enn en vane når nappingen gjentar seg, gir hårtap, er vanskelig å stoppe og påvirker hverdagen. Skam, tiden som brukes på napping, hudskade, unngåelse og arbeidet med å skjule hårtapet inngår alle i mønsteret. Et lite område rundt øyenbryn eller øyenvipper kan ha stor betydning, selv om andre ikke legger merke til det.
Kan man nappe hår uten å merke det?
Ja. Automatisk hårnapping kan skje mens oppmerksomheten er rettet mot en bok, en skjerm, en samtale eller en arbeidsoppgave. Personen merker kanskje bevegelsen først når det blir ømt, eller hen finner et hår mellom fingrene. Fokusert napping er mer bevisst, men begge formene kan forekomme hos samme person og i samme episode. Behandlingen innebærer derfor å øve på å oppdage tidlige håndbevegelser og situasjonene de oppstår i.
Vokser håret ut igjen?
Håret vokser ofte ut igjen når nappingen reduseres. Hastigheten og omfanget avhenger blant annet av hvor lenge og hvor gjentatte ganger området har vært berørt. Nytt hår kan i en periode vokse langsomt, ujevnt eller med en annen struktur. En hudlege kan vurdere hodebunnen, hårsekkene og andre mulige årsaker til hårtap.
Er det farlig å svelge hår som er nappet ut?
Svelging av hår må tas alvorlig fordi hår ikke brytes ned og i sjeldne tilfeller kan samle seg i magen eller tarmen. Den som svelger hår, bør fortelle en lege om det. Ved vedvarende magesmerter, oppkast, uvanlig tidlig metthetsfølelse, oppblåst mage eller uforklarlig vekttap er det nødvendig å kontakte lege. Å føre håret til munnen eller bite i det er ikke det samme som å svelge det, så spørsmålet bør stilles presist og uten skam.
Hva skjer i vaneendringstrening (HRT)?
HRT trener personen i å oppdage tidlige tegn på hårnapping og bruke en avtalt bevegelse som ikke kan utføres samtidig med nappingen. Behandlingen undersøker også situasjoner, kroppsstillinger og redskaper som gjør det lettere å nappe. Ferdighetene øves der nappingen faktisk skjer. ComB kan tilpasse planen til personens sanseopplevelser, tanker, følelser, bevegelser og omgivelser.
Hjelper det at noen andre ber personen om å stoppe?
En avtalt, nøytral påminnelse kan hjelpe ved automatisk napping. Hyppige, uanmeldte irettesettelser kan lettere øke skam, konflikt og skjuling. Avtalen bør beskrive hvilket signal som brukes, og hva personen skal gjøre etterpå. Familie og venner skal ikke ha ansvar for å forhindre at hvert eneste hår nappes ut, men kan støtte oppmerksomhet, øvelse og deltakelse i hverdagen.