Olfaktorisk referansesyndrom (ORS)

Hva er olfaktorisk referansesyndrom?

ORS dreier seg om opplevelsen av eller frykten for at kroppen avgir en ubehagelig, frastøtende eller på annen måte uakseptabel lukt. Bekymringen kan gjelde svette, ånde, underliv, urin, avføring, hud, hår eller en lukt som er vanskelig å lokalisere. Noen kjenner lukten tydelig selv. Andre plages først og fremst av muligheten og forsøker gjentatte ganger å avgjøre om den er reell.

Den fryktede lukten får stor sosial betydning. Personen kan bekymre seg for å plage kolleger, gjøre andre ukomfortable eller bli husket som den som lukter. Dermed blir det viktig å overvåke andres reaksjoner. En hånd nær nesen, et skritt bakover eller en samtale som avsluttes, kan føles som indirekte bekreftelse. Nøytrale handlinger blir bevis.

Opptattheten fører til kontroll og forsøk på å skjule lukten. Det kan innebære å lukte på hud og klær, sjekke ånden, be partneren om bekreftelse, dusje flere ganger, bruke store mengder deodorant eller parfyme, skifte klær og unngå fysisk nærhet. Noen holder pusten nær andre eller plasserer seg ved en dør eller et vindu. Andre gjennomgår en samtale etterpå og leter etter tegn på at lukten ble merket.

En vanlig bekymring for kroppslukt er knyttet til en situasjon og faller som regel til ro etter vanlig hygiene eller en enkel forklaring. Ved ORS kommer tvilen tilbake etter dusjing, spørsmål og gjentatt kontroll. Det som skiller mønsteret fra vanlig bekymring, er tiden det tar, skammen det skaper, og plassen det opptar i dagliglivet.

Når andres reaksjoner blir bevis

Ordet referanse beskriver opplevelsen av at andres handlinger viser til lukten. En kollega åpner et vindu, og det tolkes som et forsøk på å få frisk luft. To mennesker ler på toget, og det kan føles som om de snakker om lukten. En kort pause i samtalen forstås som høflig tilbakeholdenhet.

Disse tolkningene kan føles overbevisende selv når personen fortsatt er usikker. Noen kan si: Jeg vet at det kanskje ikke handler om meg, men hvorfor gjorde hun det akkurat da jeg kom inn i rommet? Andre er helt overbevist om at lukten finnes. Styrken i overbevisningen kan variere fra dag til dag og øke i perioder med stress.

Overvåkingen av sosiale situasjoner gjør problemet selvforsterkende. Når oppmerksomheten stadig leter etter hender nær neser, endringer i avstand, åpne vinduer og ansiktsuttrykk, finner den stadig nye og tvetydige tegn. Fravær av reaksjoner gir heller ingen varig lettelse. Andre er kanskje bare for høflige til å si noe, eller lukten kan først bli merkbar senere.

Bekreftelse fra en nærstående avslutter derfor sjelden tvilen. Et nei kan føre til nye spørsmål om hvor nær vedkommende var, om vedkommende ville sagt sannheten, eller om lukten bare er svak i dag. Et ja til vanlig lukt etter trening kan bli tatt som bevis på den langt bredere frykten. Spørsmålet søker en sikkerhet som ingen vurdering av lukt kan gi over tid.

Kontroll, vasking og kamuflering

Ved ORS brukes kontroll for å avgjøre om lukten er til stede, og om andre kan merke den. Personen kan sjekke armhuler, undertøy, hodebunn eller møbler. Noen bruker papir, bomullspinner eller andre gjenstander for å fange opp lukt og sammenligne med tidligere prøver. Andre søker på nettet etter skjulte sykdommer eller utstyr som hevdes å måle lukt objektivt.

Hygienerutinene kan bli omfattende. Dusjingen gjentas fordi den første vasken kanskje ikke fjernet alt. Klær går rett til vask selv etter kort tids bruk. Overdreven rengjøring og gjentatt bruk av produkter kan irritere hud, tenner eller slimhinner. Fornemmelser eller lukt som følger av dette, kan så tolkes som nye bevis på problemet.

Kamufleringen kan bestå av parfyme, tyggegummi, deodorant, duftlys eller bestemte vaskemidler som føles nødvendige i samvær med andre. Ruter kan planlegges ut fra tilgang til toaletter og steder å skifte klær, mens sitteplasser velges for å sikre avstand eller kontinuerlig lufting.

Kontrollen gir ofte kortvarig lettelse uten å løse tvilen. Hvis klærne ikke lukter nå, ble de kanskje undersøkt på feil måte. Hvis en nærstående ikke merker noe, har vedkommende kanskje vent seg til lukten. Hvert forsøk på å oppnå sikkerhet skaper et nytt spørsmål, og dagliglivet handler gradvis mer om forebygging enn om aktivitetene personen ønsket å delta i.

Fra synlig kontroll til mental analyse

Noen er først og fremst opptatt av ånde og tenner. De holder avstand i samtaler, dekker munnen eller unngår mat som mistenkes å påvirke lukten. Andre frykter svettelukt og vasker klær, jakker, stoler eller sengetøy. Bekymringen kan også gjelde lukt fra underlivet eller tarmen og ledsages av sterk skam og unngåelse av intimitet.

Hos noen er kontrollen synlig. Hos andre består den hovedsakelig av mental analyse: De gjennomgår når folk flyttet seg, hvilken vei vinden blåste, eller om en kommentar hadde en skjult betydning. Et møte kan analyseres i timevis uten synlige ritualer. Hvis oppmerksomheten bare rettes mot dusjing og deodorant, er det lett å overse denne delen av mønsteret.

Opptattheten kan være begrenset til bestemte situasjoner eller spre seg til nesten alle relasjoner. Én person kan fungere hjemme, men unngå kollektivtransport og arbeidsplassen. En annen føler seg trygg blant fremmede, men frykter at partneren vil merke lukten ved fysisk nærhet.

ORS, OCD og BDD

ORS følger det samme kretsløpet som er kjent fra OCD. Tvil fører til kontroll, bekreftelsessøking og unngåelse. Strategiene kan gi kortvarig lettelse, men gjør også at lukten og andres atferd virker stadig viktigere å overvåke. Klinisk har ORS dermed et luktsentrert mønster som er nært beslektet med OCD, selv om tilstanden klassifiseres som en egen OCD-relatert lidelse.

Ved kontaminerings-OCD handler frykten vanligvis om å bli forurenset eller å spre forurensning videre. Ved ORS er hovedbekymringen at ens egen kropp avgir en ubehagelig lukt som andre kan reagere på. Skillet kan være mindre tydelig når personen frykter å spre svette, avføringsbakterier eller andre kroppslige spor. Det viktige spørsmålet er hvilken konsekvens personen forsøker å forhindre: smitte og forurensning eller å bli oppfattet som frastøtende på grunn av lukt. Begge mønstre kan forekomme samtidig.

Ved kroppsdysmorfisk lidelse, forkortet BDD, er personen opptatt av en opplevd feil ved utseendet som andre enten ikke ser eller betrakter som liten. Ved ORS gjelder opptattheten kroppslukt. Begge mønstre kan innebære kontroll, sammenligning, kamuflering og tolkning av andres reaksjoner som bevis. Skammen og opplevelsen av at andres atferd er rettet mot en selv, kan også ligne.

ORS og BDD kan overlappe. En person kan frykte både at huden ser syk ut og at den lukter. En klinisk vurdering undersøker de konkrete bekymringene og reaksjonene for å finne ut hvilket mønster som er mest fremtredende.

Andre tilstander som kan ligne ORS

Ved sosial angst frykter personen å bli negativt vurdert i sosiale situasjoner. Bekymringen kan handle om å rødme, virke engstelig, si noe galt eller vise synlige tegn på angst. ORS har et mer spesifikt fokus på å avgi ubehagelig lukt, selv om den sosiale frykten og unngåelsen kan være omfattende ved begge tilstander.

Endringer i kroppslukt kan ha mange vanlige eller medisinske forklaringer. Svette, tannproblemer, hudtilstander, infeksjoner, legemidler eller stoffskiftetilstander kan påvirke lukt. Nye eller uforklarte endringer undersøkes hos lege eller tannlege. Selv et mindre fysisk luktproblem kan bli del av et ORS-mønster når opptattheten, kontrollen og unngåelsen blir langt mer omfattende enn den opprinnelige bekymringen.

En luktopplevelse uten en ytre kilde kan forekomme ved nevrologiske tilstander, migrene, epilepsi, infeksjoner, legemiddelbruk og andre forhold. Dette kalles noen ganger lukthallusinasjon eller fantosmi. ORS defineres ikke av denne typen sanseopplevelse. Personen kan kjenne en lukt, men kjernen i tilstanden er opptattheten av at egen kropp produserer den, og de gjentatte sosiale og atferdsmessige reaksjonene som følger.

Skam, funksjon og følger for hverdagen

Mange holder opptattheten av lukt skjult fordi de frykter at det å nevne lukten vil få andre til å merke den. Noen søker gjentatte ganger hjelp for tenner, hud, svette eller mage uten å beskrive den sosiale overvåkingen og timene med kontroll. Andre unngår helt å søke hjelp fordi problemet føles for pinlig å snakke om.

Arbeid og utdanning kan påvirkes av fravær, nøye valgte sitteplasser, gjentatt dusjing og klesskift eller vansker med å konsentrere seg om noe annet enn andres reaksjoner. Intimitet og familieliv kan også bli begrenset. Klemmer, sex, å dele sofa eller sove nær partneren kan bli unngått. Familiemedlemmer kan bli bedt om å sjekke lukt, vaske bestemte ting eller bekrefte at gjester ikke reagerte.

Når livet snevres inn, kan depresjon og håpløshet utvikle seg. Forskningen beskriver alvorlig belastning og selvmordstanker hos noen med ORS. Stemningsleie, håpløshet og selvmordstanker inngår derfor i en grundig klinisk vurdering.

Å gjenkjenne luktrelatert tvil, overvåking, kontroll og unngåelse som deler av samme mønster gjør det lettere å forstå hvorfor viljestyrke alene ikke stopper opptattheten. Kretsløpet kan gradvis ta mer plass og bli langt mer belastende enn en vanlig bekymring for utseende eller lukt.

Behandling av ORS

Behandlingen begynner med å kartlegge situasjonene som utløser tvil og skam knyttet til lukt, og strategiene som følger. Det kan være å lukte på kroppen, vaske seg, skifte klær, bruke duftprodukter, søke bekreftelse, holde avstand eller gjennomgå andres reaksjoner.

I kognitiv atferdsterapi øver personen på å flytte oppmerksomheten fra overvåking av kroppen og andres reaksjoner til aktiviteten eller samtalen som foregår. Atferdseksperimenter undersøker konkrete forventninger uten å bli nye luktkontroller. Personen kan for eksempel delta i et kort møte uten å sitte ved døren og etterpå beskrive hele situasjonen fremfor bare å registrere hender nær neser og hvor langt unna folk sto.

Eksponering med responsprevensjon retter seg mot unngåelse og handlingene som brukes for å oppnå sikkerhet. Personen vender gradvis tilbake til situasjoner som har vært unngått, samtidig som kontrollen som vanligvis følger med, reduseres. Det kan være å komme seg gjennom en arbeidsdag uten ekstra klesskift, la være å spørre partneren om lukten eller bli i en samtale uten å øke avstanden. Formålet er å delta i dagliglivet uten først å måtte bevise at ingen lukt finnes.

Behandlingen arbeider også med skam, selvkritikk og oppfatningen om at selv en mulig lukt ville gjøre personen uakseptabel. Familie og venner kan lære å anerkjenne belastningen uten stadig å vurdere lukt eller hjelpe til med omfattende vasking og planlegging. Målet er større frihet til å leve med muligheten for tvil, fremfor full sikkerhet om kroppen.

Kognitiv atferdsterapi er den best beskrevne psykologiske tilnærmingen til ORS. Legemidler kan også inngå i behandlingen, særlig legemidler i gruppen serotoninreopptakshemmere. En lege eller psykiater vurderer legemidler ut fra det samlede symptombildet og annen behandling.

Hvorfor har ORS et eget navn?

Verdens helseorganisasjons ICD-11 klassifiserer ORS som en egen tilstand blant tvangslidelser og relaterte lidelser. Den amerikanske DSM-5-TR omtaler ORS under andre spesifiserte lidelser i samme gruppe. Betegnelsen fremhever det særlige fokuset på egen kroppslukt og opplevelsen av at andre reagerer på den.