Tourettes syndrom

Hva er Tourettes syndrom?

Tics er plutselige, raske og tilbakevendende bevegelser eller lyder. Motoriske tics kan for eksempel være blunking, ansiktsbevegelser, rykk med hodet, skuldertrekninger eller mer sammensatte bevegelsesmønstre. Vokale tics kan være kremting, snufsing, hostelyder, små lyder, ord eller setninger.

Ved Tourettes syndrom har det vært flere motoriske tics og minst ett vokalt tic, ikke nødvendigvis samtidig. Ticsene har begynt før 18-årsalderen og har vært til stede i mer enn ett år, selv om form og hyppighet kan endre seg. Ett tic kan forsvinne mens et annet kommer til, og ticsene kan fortsette i voksen alder.

Tics som består av banning eller sosialt upassende ytringer, kalles koprolali. Det forekommer hos et mindretall og er ikke det som definerer Tourettes syndrom. De fleste tics består av mer vanlige bevegelser og lyder som opptrer ufrivillig og gjentatte ganger.

Hvordan kjennes et tic?

Mange kjenner en kroppslig trang i forkant: trykk bak øynene før blunking, spenning i halsen før en lyd eller uro i en kroppsdel før en bevegelse. Ticet gir ofte kortvarig lettelse. Noen barn begynner først å kjenne igjen trangen etter hvert, og ikke alle kan beskrive den tydelig.

Et tic kan ofte holdes tilbake en stund, men det krever konsentrasjon. Trangen kan vokse imens. Når personen igjen er alene eller føler seg trygg, kan ticsene bli mer merkbare. Det kan forklare hvorfor et barn nesten ikke har tics på skolen, men mange hjemme, eller hvorfor en voksen bruker mye energi under et møte og opplever flere tics etterpå.

At et tic kan holdes tilbake en kort stund, betyr ikke at det er viljestyrt. Personen velger heller ikke ticet bare fordi det kommer i bestemte situasjoner eller endrer seg når oppmerksomheten flyttes.

Tics endrer seg over tid

Tics tiltar og avtar ofte i perioder. De kan endre plassering, lyd, rytme og kompleksitet, og det kan være perioder med få tics. Tretthet, stress, forventning, begeistring og sterke følelser kan påvirke dem, men variasjonen har ikke alltid en enkel forklaring.

Stress forårsaker ikke Tourettes syndrom. Det kan gjøre eksisterende tics mer merkbare, mens konsentrasjon, bevegelse eller det å føle seg vel kan dempe dem hos noen. Hos andre blir ticsene tydeligere under en aktivitet eller når de er begeistret for noe de liker. Det er derfor mer nyttig å se på mønsteret over tid enn å lete etter én årsak bak hvert tic.

Andres reaksjoner kan bli mer belastende enn selve ticsene. Gjentatte kommentarer, etterligning eller krav om å slutte kan øke både selvbevisstheten og anspentheten. En tydelig og saklig forklaring av tics kan redusere misforståelser på skolen, på jobb og i forhold til andre.

Tourettes syndrom og OCD

OCD kjennetegnes av tvangstanker og tvangshandlinger. Noen mennesker har både OCD og Tourettes syndrom, mens andre har tics uten OCD eller OCD uten tics.

Et enkelt tic følger ofte en kroppslig trang og gir kortvarig lettelse. En tvangshandling utføres vanligvis som reaksjon på tvil, en fryktet konsekvens, en regel eller en opplevelse av at noe er feil eller ufullstendig. Personen forsøker kanskje å oppnå sikkerhet, forhindre skade eller få en handling til å føles riktig.

Skillet kan bli mindre tydelig ved komplekse tics og tvangshandlinger som drives av kroppslige fornemmelser. En berøring kan begynne som et tic og etterpå bli gjentatt etter en regel. En bevegelse kan både lette spenning og skape symmetri. Opplevelsen før og etter handlingen forteller ofte mer enn hvordan den ser ut alene.

Tre betegnelser med forskjellig betydning

Tic-relatert OCD er en diagnostisk spesifikasjon i DSM-5-TR. Den brukes når en person med OCD har eller tidligere har hatt en tic-lidelse. Tics og tvangshandlinger kan være tydelig atskilt.

Tourettic OCD er en klinisk betegnelse og et forskningsbegrep for et snevrere overlappsmønster. Her er tic-lignende trekk, kroppslig trang, just-right-fornemmelser og tvangspregede regler tett vevd sammen i de samme handlingene.

Tourettes syndrom diagnostiseres ut fra mønsteret av motoriske og vokale tics over tid. OCD inngår ikke i diagnosekriteriene, men de to tilstandene kan forekomme sammen.

Hverdagen med Tourettes syndrom

Noen tics er lite synlige, mens andre gir smerter, utmattelse, avbrytelser eller uønsket oppmerksomhet. Komplekse tics kan ta tid eller gjøre bestemte aktiviteter vanskelige. Den samme personen kan ha perioder der ticsene nesten ikke påvirker hverdagen, og perioder der de er langt mer påtrengende.

OCD, ADHD, angst og søvnproblemer forekommer ofte sammen med Tourettes syndrom og kan være mer belastende enn selve ticsene. Å beskrive vanskene hver for seg bidrar til å avklare hva som skyldes tics, hva som drives av tvil eller regler, og hva som handler om oppmerksomhet, uro eller sosiale erfaringer.

Behandling og støtte ved Tourettes syndrom

Ved milde tics kan kunnskap, forståelse fra andre og praktiske tilpasninger være tilstrekkelig. Behandling blir særlig aktuelt når ticsene gir smerter eller skader, forstyrrer skole, arbeid eller forholdet til andre, eller krever mye energi å skjule.

Vaneendringstrening, på engelsk habit reversal training (HRT), og Comprehensive Behavioral Intervention for Tics (CBIT) er atferdsbehandlinger med dokumentert effekt. Personen lærer å kjenne igjen den tidlige trangen og bruke en konkurrerende bevegelse som ikke kan utføres samtidig med ticet. CBIT retter seg også mot situasjoner og reaksjoner fra andre som påvirker ticsene.

Eksponering med responsprevensjon (ERP) brukes også ved tics, men på en annen måte enn ved OCD. I behandling av tics øver personen på å være i den kroppslige trangen uten straks å utføre ticet. Ved OCD retter ERP seg mot tvangstanker, tvil og handlingene som brukes for å oppnå sikkerhet eller lettelse.

Medikamenter kan være aktuelt ved alvorlige eller smertefulle tics og vurderes av lege eller psykiater. Prioriteringen i behandlingen avhenger av hvilke vansker som belaster mest, enten det gjelder tics, ADHD, OCD, angst eller søvnproblemer.