Hudplukkingslidelse (dermatillomani)

Hva er hudplukkingslidelse?

Ved hudplukkingslidelse plukker, klorer, klemmer, gnir eller biter personen gjentatte ganger i huden. Handlingen kan rette seg mot frisk hud, men begynner ofte med noe som kan sees eller kjennes: en kvise, en skorpe, en hårsekk, tørr hud eller en liten ujevnhet. Området kan deretter undersøkes og plukkes på til huden blir øm eller skadet.

Den engelske diagnostiske betegnelsen er excoriation (skin-picking) disorder. På norsk brukes hudplukkingslidelse og dermatillomani; på engelsk er også skin-picking disorder og compulsive skin picking vanlige betegnelser. Sammen med trikotillomani regnes tilstanden til kroppsfokusert repetitiv atferd, ofte forkortet BFRB etter det engelske body-focused repetitive behaviours.

Den gjentatte plukkingen skader huden og fortsetter til tross for forsøk på å stoppe. Den kan føre til smerter, stort tidsforbruk, skam, skjuling, unngåelse eller konflikter. Selv et lite berørt område rundt leppene, neglebåndene eller i ansiktet kan få stor betydning for hverdagen.

Automatisk og fokusert hudplukking

Hudplukking beskrives ofte som automatisk, fokusert eller en blanding. Samme person kan veksle mellom formene, også i løpet av én episode.

Automatisk hudplukking foregår ofte uten full oppmerksomhet. Fingrene leter over hodebunnen, armene, ansiktet eller neglebåndene mens personen ser på TV, leser, snakker i telefonen eller ligger i sengen. Bevegelsen kan være så innarbeidet at personen først merker den når huden gjør vondt eller en skorpe ligger mellom fingrene.

Fokusert hudplukking er mer målrettet. Personen leter etter en bestemt ujevnhet, kvise, pore, skorpe eller løs hudflik og fortsetter til området føles glatt, rent eller ferdig. Sterkt lys, et forstørrelsesspeil eller berøring med fingertuppene kan rette oppmerksomheten mot helt små ujevnheter. Episoden kan begynne med et ønske om å fjerne bare én ting og så fortsette fordi den første handlingen lager en ny kant eller et sår som også ser ut til å kreve oppmerksomhet.

En episode kan begynne automatisk og bli fokusert når fingrene finner en ujevnhet. Det som starter episoden, og det som gjør den vanskelig å avslutte, kan altså være forskjellige ting.

Hva holder mønsteret i gang?

En skorpe kan kjennes ru, en pore kan se mørk ut, eller et område kan klø, prikke eller stramme. Når fingrene begynner å kjenne etter, finner de ofte flere ujevnheter. Plukkingen kan gi kortvarig lettelse, stimulering eller en følelse av at området har blitt glatt og ferdig.

Tankene kan være korte og overbevisende: Jeg skal bare fjerne denne. Det gror bedre hvis jeg får det ut. Jeg stopper så snart området er glatt. I øyeblikket kan de få det til å virke rimelig å fortsette.

Stress, irritasjon og uro øker trangen hos noen. Andre plukker mest når de kjeder seg, er trøtte, konsentrerer seg eller hviler. En rolig kveld foran TV-en kan derfor være vanskeligere enn en travel dag.

Bestemte bevegelser og omgivelser kan etter hvert begynne å utløse plukkingen: å støtte albuen på bordet, ha én hånd fri, lene seg tett mot et speil eller føre fingrene over huden etter en dusj. Behandlingen retter seg både mot fornemmelsene og følelsene som inngår, og mot hendelsesforløpet fra situasjon til plukking.

Når hudens tilheling blir en del av mønsteret

Akne, eksem, tørrhet, insektstikk, arr og sår som gror, kan gi noe konkret å se eller kjenne på. Det opprinnelige hudproblemet blir utgangspunktet, mens gjentatt berøring og plukking holder mønsteret i gang.

Når huden gror, dannes det en skorpe, en hard kant eller kløe. Å fjerne skorpen for å gjøre huden jevn setter tilhelingen tilbake og gir en ny anledning til å plukke. Denne sirkelen kan fortsette etter at den opprinnelige kvisen eller ujevnheten er borte.

En enkel hudpleieplan kan redusere tørrhet, kløe og sår. Omfattende inspeksjoner, klemming og hyppige produktbytter kan i stedet bli en del av handlingsforløpet. Hudpleien hjelper best når den støtter tilhelingen uten å sette i gang mer leting og plukking.

Infeksjon, vedvarende blødning, sterke smerter, dype sår eller hudforandringer som ikke gror, bør vurderes av lege eller hudlege. Behandling av huden kan foregå samtidig med psykologisk behandling.

Skam, skjuling og tapt tid

Selve hudskadene kan være vanskelige å skjule. Noen bruker sminke, klær eller plaster for å dekke berørte områder. Andre unngår svømmehall, idrett, frisør, intime relasjoner eller sosiale sammenkomster der huden kan være synlig.

Skammen kan også handle om kontrolltapet. Etter en episode kan personen bruke lang tid på å rense, dekke til og undersøke huden. Utenfra kan det se ut som en liten vane, selv om plukkingen tar mye tid og oppmerksomhet.

Hudplukking i ulike kliniske mønstre

Hudplukking kan inngå i flere kliniske mønstre. Å forstå hva som utløser handlingen og hvilken funksjon den har, gir retning for behandlingen.

Ved hudplukkingslidelse kan plukkingen begynne automatisk, utløses av sansedetaljer eller bidra til å håndtere kjedsomhet, spenning eller uro.

Ved OCD plukker personen for å nøytralisere tvil, avverge en fryktet konsekvens eller få noe til å føles helt riktig. Da inngår handlingen i OCD-mønsteret.

Ved kroppsdysmorfisk lidelse (BDD) drives handlingen av vedvarende opptatthet av en opplevd feil ved utseendet. Speilsjekking, sammenligning, kamuflering og unngåelse forekommer ofte sammen med plukkingen.

Ved selvskading har smerten eller skaden en mer direkte funksjon, som selvstraff eller håndtering av sterke følelser. Ved hudplukkingslidelse er hudskaden vanligvis en uønsket følge av plukkingen.

Behandlingen tilpasses mønsteret som driver handlingen. Flere mønstre kan være til stede hos samme person.

Behandling av hudplukkingslidelse

Kognitiv atferdsterapi med vaneendringstrening, på engelsk habit reversal training (HRT), er en sentral behandling ved hudplukkingslidelse. Den hjelper personen med å identifisere forløpet fra det første signalet til plukkingen og øve inn et konkret alternativ som kan brukes tidlig.

Oppmerksomhetstrening hjelper personen med å oppdage signaler før eller ved starten av handlingen. Det kan være en hånd på vei mot ansiktet, fingertupper som undersøker huden, en bestemt kroppsstilling eller tanken om bare å ordne én ting. En enkel registrering kan tydeliggjøre mønsteret uten å bli for krevende å bruke i hverdagen.

En konkurrerende respons er en avtalt bevegelse som ikke kan utføres samtidig med plukkingen. Den velges slik at den passer til personens mønster, og øves inn til den er tilgjengelig når trangen eller håndbevegelsen oppstår.

Endringer i omgivelsene gjør det lettere å oppdage og avbryte plukkingen. Det kan handle om arbeidsstilling, belysning, speilbruk, plassering av redskaper eller å planlegge aktiviteter for perioder der hendene ellers ville vært ledige.

Comprehensive Behavioral Treatment (ComB) kartlegger fem områder: sanseopplevelser, tanker, følelser, bevegelser og steder. Slik kan behandlingen tilpasses når noen episoder drives av søken etter bestemte sanseinntrykk, mens andre først og fremst oppstår ved uro, konsentrasjon eller i bestemte omgivelser.

Akseptbaserte elementer kan hjelpe personen med å legge merke til en trang eller ujevnhet uten straks å handle på den. Når OCD eller BDD driver mønsteret, tilpasses behandlingen den underliggende tilstanden. Legemidler kan også inngå etter en medisinsk vurdering, sammen med arbeid med det konkrete handlingsforløpet.

Hvordan kan familie og venner hjelpe?

Familie og venner reagerer ofte ved å si stopp, flytte hånden bort eller sjekke huden. Gjentatte påminnelser og forsøk på å gripe inn kan øke skam, hemmelighold og konflikter uten å hjelpe personen med å oppdage plukkingen tidligere.

Det hjelper å avtale på forhånd hvordan støtten skal se ut. Personen kan ønske et nøytralt signal i bestemte situasjoner, men ingen kommentarer foran andre. Familie og venner kan hjelpe med å huske en øvelse, bli med til legetime eller anerkjenne at en ny strategi tas i bruk. Støtten bør styrke personens egne ferdigheter og deltakelse i hverdagen fremfor å bli til inspeksjon av huden.

Når er det relevant å søke hjelp?

Det er relevant å søke hjelp når plukkingen gir sår, vender tilbake til tross for forsøk på å stoppe, tar tid eller fører til skjuling og unngåelse. En klinisk vurdering ser på hudens tilstand, automatiske og fokuserte episoder, situasjonene rundt dem og følgene for hverdagen.