Tic-relatert OCD

Hva betyr tic-relatert OCD?

Tic-relatert OCD er en spesifikasjon som knyttes til en OCD-diagnose når personen har eller tidligere har hatt en tic-lidelse. Den sier ikke noe om hvilket tema OCD-en har. To personer med tic-relatert OCD kan derfor ha svært forskjellige tvangstanker, tvangshandlinger og tics.

Et tic er en plutselig, rask og tilbakevendende bevegelse eller lyd. Motoriske tics kan for eksempel være blunking, ansiktsbevegelser, rykk med hodet eller bevegelser med skuldre og hender. Vokale tics kan være kremting, snufsing, små lyder, ord eller mer sammensatte ytringer. Mange kjenner en kroppslig trang eller spenning som avtar kortvarig når ticet kommer.

Ved OCD kan opplevelsen i forkant være en påtrengende tanke, et bilde, tvil, ansvarsfølelse, kroppslig ubehag eller en fornemmelse av at noe er feil eller ufullstendig. Tanker, analyser og synlige eller mentale handlinger kan bli forsøk på å skape sikkerhet eller oppnå lettelse. Tvangshandlingen kan ligne et komplekst tic når den drives av en sansemessig fornemmelse av at noe er feil, fremfor frykt for en bestemt katastrofe.

Å banke tre ganger på et bord kan være et motorisk tic, en tvangshandling eller en blandet handling. Den kroppslige trangen, tankene, reglene og opplevelsen før og etter bevegelsen forteller mer enn hvordan bevegelsen ser ut alene.

Tics og tvangshandlinger er ikke det samme

Et tic følger ofte en kroppslig trang. Personen kjenner for eksempel spenning, kløe, trykk eller en fornemmelse av at bevegelsen må ut. Ticet gir en kort fysisk lettelse. Mange kan holde det tilbake en stund, men det krever konsentrasjon, og trangen kan vokse imens.

En tvangshandling utføres vanligvis som reaksjon på en tvangstanke, tvil eller en OCD-drevet opplevelse. Personen kan frykte at noe farlig skjer hvis handlingen ikke blir utført, eller forsøke å skape symmetri, sikkerhet eller korrekthet. Handlingen kan være synlig eller mental og følger ofte en regel.

Hos noen blir skillet uklart. Tics kan være komplekse, gjentas i bestemte mønstre og få regler knyttet til seg. Tvangshandlinger kan være raske og drevet av en kroppslig fornemmelse av ufullstendighet uten noen tydelig formulert tanke. En person kan begynne med et tic og deretter gjenta det til det føles riktig. Et tic kan også utløse OCD-tvil om bevegelsen var symmetrisk eller kunne ha skadet noen.

Den samme synlige bevegelsen kan ha forskjellig funksjon på forskjellige tidspunkter. En bevegelse som først demper en kroppslig trang, kan senere bli gjentatt etter en regel eller for å oppnå en bestemt fornemmelse.

Tic-relatert OCD hos barn og unge

Tics begynner vanligvis i barndommen. De kan tilta og avta over tid, og nye tics kan komme til mens andre forsvinner. OCD-symptomer kan begynne samtidig med ticsene eller senere.

På skolen kan et barn bruke mye energi på å holde tics tilbake. Ticsene blir ofte mer synlige hjemme, der barnet ikke lenger trenger å bruke krefter på å skjule dem. Etter en skoledag kan barnet derfor være utmattet eller irritabelt. Hvis barnet også har just-right-ritualer, kan lekser, håndskrift, påkledning eller overganger ta lang tid.

Menneskene rundt barnet kan komme til å korrigere bevegelser og lyder som barnet ikke styrer fullt ut. De kan også begynne å hjelpe til med omfattende ritualer av frykt for å presse barnet. Barnet er ikke uskikkelig når et tic kommer. Reglene kan endre seg når OCD forsøker å få en handling til å føles riktig. Å akseptere tics er noe annet enn å delta i OCD-ritualer.

Noen barn med tics eller Tourettes syndrom har også ADHD, autisme eller angst. Det kan blant annet gjøre det vanskeligere å holde oppmerksomheten, håndtere sanseinntrykk og takle endringer og krav i hverdagen.

Når tics blir tema for OCD

En person kan ha OCD knyttet til selve ticsene. Tvilen kan handle om et tic var frivillig, aggressivt, seksuelt eller sosialt upassende. Personen undersøker om hen ønsket bevegelsen, og bruker kroppens reaksjon som bevis. Her er det analysen av ticet som blir en del av OCD-en; selve ticet kan fortsatt være en reaksjon på en kroppslig trang.

Det kan også oppstå frykt for ansvar. Personen unngår å holde et spedbarn fordi et plutselig rykk kunne gjøre skade, eller holder avstand til andre på offentlig transport. OCD kan utvide et konkret hensyn til et krav om fullstendig kontroll over kroppen.

Kommentarer fra andre kan få personen til stadig å overvåke egne ansiktsuttrykk, lyder og bevegelser. Analysen av hva ticet betydde, kan oppta mer av oppmerksomheten enn selve bevegelsen og bli et eget OCD-mønster.

Når et kort tic blir til en lang OCD-sekvens

Et tic kan være over på få sekunder mens OCD-mønsteret rundt det fortsetter. Personen kan begynne å overvåke kroppen før bestemte situasjoner, rette på eller utjevne bevegelsen når den kommer, og etterpå rekonstruere intensjonen, avstanden og andres reaksjoner. Selve ticet er kortvarig, men overvåkingen, korrigeringene og analysen i etterkant kan vare lenge.

Før ticet kan personen holde armene stive, plassere seg med ekstra avstand til andre eller overvåke den kroppslige trangen. Overvåkingen skal forhindre at et tic senere gir opphav til tvil om skade, grenser eller sosial atferd.

Rundt ticet kan bevegelsen bli gjentatt på den andre siden, utført med en bestemt kraft eller korrigert til kroppen føles symmetrisk. Den første bevegelsen gir kort lettelse fra den kroppslige trangen, mens de påfølgende bevegelsene følger en OCD-regel.

Etter ticet kan personen gjennomgå bevegelsen, tolke andres ansiktsuttrykk, hente frem den nøyaktige avstanden fra hukommelsen eller spørre om noen la merke til noe. Analysen skal avgjøre om ticet var frivillig, farlig eller avslørte en skjult intensjon.

I den tredelte funksjonsmodellen ved OCD kan overvåkingen før ticet ha en proaktiv funksjon, korrigeringen rundt ticet en reaktiv funksjon og rekonstruksjonen etterpå en retrospektiv funksjon. Slik kan en kort bevegelse bli omgitt av tvangshandlinger både før, under og etter at den skjer.

Kan tic-relatert OCD handle om andre OCD-temaer?

Tic-relatert OCD beskriver personens historie med tics, ikke innholdet i tvangstankene. OCD kan for eksempel handle om skade, kontaminering, sykdom, moral eller forhold. Hos andre er sansemessig ufullstendighet, symmetri og sammensatte gjentakelser mer fremtredende.

Tourettes syndrom er en tic-lidelse med både motoriske og vokale tics. Når OCD forekommer hos en person med en nåværende eller tidligere tic-lidelse, brukes spesifikasjonen tic-relatert OCD. Tourettic OCD beskriver det snevrere overlappsmønsteret der tics, kroppslig trang og tvangspregede regler er tett vevd sammen.